Fri rettshjelp

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Fri rettshjelp er et rettshjelpstilbud som er opprettet av det offentlige for å hjelpe personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov.

Ordningen med fri rettshjelp er regulert i Rettshjelploven og Rettshjelpforskriften.

Rettshjelploven er subsidiær i forhold til alle andre ordninger som dekker eller erstatter juridisk bistand, dvs. at man alltid må undersøke muligheten for å få hjelp etter andre ordninger før man søker fri rettshjelp. Offentlige kontorer vil som regel være forpliktet til i noen grad å gi veiledning til den som henvender seg dit. Ettersom den offentlige rettshjelpsordningen er subsidiær, vil det ikke gis fri rettshjelp til bistand som kan skaffes ved henvendelse til et offentlig kontor. Tilsvarende gjelder for bistand som vil kunne dekkes av bl.a. straffeprosesslovens forsvarer og bistandsadvokatordning, Forvaltningslovens § 36, rådgivningskontorer og fagforeninger, jf. Rettshjelploven § 5.

Fri rettshjelp kan gis som fritt rettsråd eller fri sakførsel. Fritt rettsråd er i hovedsak bistand som gis utenfor rettergang, mens fri sakførsel er bistand som gis fra og med stevning. Som hovedregel ytes hjelpen kun til fysiske personer.

Hvem kan innvilge fri rettshjelp?[rediger]

Alle praktiserende advokater kan yte fri rettshjelp. Fritt rettsråd kan også gis av rettshjelpere. I enkelte prioriterte sakstyper kan advokaten og rettshjelperen selv innvilge fritt rettsråd dersom inntekts- og formuesgrensen er oppfylt, jf. Rettshjelploven § 11 første og annet ledd. I andre saker kan søker eller advokaten søke fylkesmannen, domstolen eller det aktuelle forvaltningsorgan om bistand.

Søknad om fri rettshjelp[rediger]

En søknad om fritt rettsråd sendes som hovedregel til fylkesmannen i det fylket søker har bopel eller oppholder seg over noe tid. Søknad om fri rettshjelp i utlandet sendes imidlertid alltid til fylkesmannen i Oslo og Akershus. I rettshjelpssaker som avgjøres av en domstol eller spesielle forvaltningsorgan sendes søknaden til den domstol eller forvaltningsorgan som skal behandle eller behandler den materielle saken. Når det gjelder det nærmere innholdet av søknaden vises det til Justisdepartementets rundskriv G-12/05 pkt. 2.5

Økonomiske vilkår[rediger]

Grunnvilkåret for fri rettshjelp er at søker ikke må ha en bruttoinntekt over kr 246.000, jf. Rettshjelpforskriften § 1-1. Med hva som forstås som bruttoinntekt vises til rundskriv G 12 / 2005 pkt 3.1. Det er inntekten på årsbasis som legges til grunn. Inntekter som det ikke betales skatt av skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Informasjon om økonomi skal oppgis i egenerklæringsskjema og dokumenteres som vedlegg ved kopi av skattemelding, lønnslipp eller trygdeutbetalinger.

For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal samlet inntekt og formue legges til grunn. Inntektsgrensen er da kr. 369 000. Reglene om økonomisk identifikasjon gjelder ikke for ektefeller som er gift, men som kan dokumentere at de formelt eller faktisk er separert.

Nettoformuen må ikke overstige kr. 100 000. Ved vurdering av større verdi, f.eks bolig, fritidsbolig, bil og fritidsbåt er det ligningsverdi ved siste skatteligning som skal legges til grunn. Formue som består av egen bolig eller driftsmidler av normal verdi sees det imidlertid etter fast praksis bort fra ved vurderingen av om formuesgrensen er overskredet. Når en ektefelle har fått utlagt en kontantandel på skiftet og hele eller vesentlig deler av beløpet anvendes til bolig innen rimelig tid anses kontantbeløpet bundet i bolig.

Sakstyper hvor det kan gis fri rettshjelp[rediger]

I Rettshjelploven skilles det mellom prioriterte saker uten økonomisk behovsprøving, prioriterte saker med økonomisk behovsprøving og uprioriterte saker. I saker uten behovsprøving gis bistand uavhengig av søkerens økonomi, som vil si uten prøving av søkers inntekt og formuessituasjon.

De prioriterte sakene uten økonomisk behovsprøving er nevnt i Rettshjelploven § 11 første ledd, § 16 første ledd og § 17. Dette er sakstyper som har stor betydning for den enkelte, f.eks barnevernssaker, utlendingssaker, erstatning i anledning straffeforfølgning, erstatningssak mot gjerningsmann, mishandling fra nærstående og tvangsekteskap. Det er også tvangssaker og saker som gjelder militærnekting med videre.

En oversikt over prioriterte saker med behovsprøving er gitt i § 11 annet ledd pkt 1-7 jf. § 16 annet ledd. Dette er bl.a. saker om ekteskap, skifte og barn, personskade, usaklig oppsigelse fra bolig eller jobb, voldsoffererstatning og trygdeklager.

I andre sakstyper kan det unntaksvis gis fri rettshjelp dersom saken ligner på de prioriterte sakstypene eller berører søker i spesiell stor grad, jf. lovens § 11 tredje ledd og § 16 tredje ledd.

Egenandel[rediger]

Det betales ikke egenandel i saker der fri rettshjelp gis uten behovsprøving, dvs. uavhengig av søkerens inntekt og formue. Den som får behovsprøvd fri rettshjelp, og som har en årlig bruttoinntekt på kr. 100 000,- eller mer skal derimot betale en egenandel av bistanden. Det er ikke anledning til å søke om å få ettergitt eller redusert den fastsatte egenandelen.

Egenandelen beregnes etter den offentlige salærsats, som fra 1. januar 2017 er kr 1.020,-. I saker med fritt rettsråd er egenandelen én gang salærsatsen, mens den i fri sakførselssaker utgjør 25 % av utgiftene, oppad begrenset til 5 x salærsatsen, dvs. kr 5.100,-. Det betales ikke merverdiavgift (moms) av egenandelen.

Egenandelen kreves inn av advokaten og skal i utgangspunktet betales på forskudd.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]