Fraværsdom

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Fraværsdom (også kalt uteblivelsesdom) er en dom avsagt i en sivil rettssak hvor den saksøkte er fraværende, f.eks. ved manglende skriftlig tilsvar på stevning eller manglende oppmøte i rettsmøte.

For at fraværsdom kan avsies må saksøker begjære det. I tillegg må saksøker kunne "gis medhold fullt ut eller i det vesentlige", jf. Tvisteloven § 16-10 (2). Retten må altså gi en dom i saksøkers favør, bygget på saksøkers påstand, men ikke nødvendigvis 100 % i tråd med den. Blant annet er retten begrenset fra å dømme i strid med ufravikelige regler eller påstander som er "åpenbart uriktig". I tillegg kan ikke retten i saker hvor saksøker ikke har fri rådighet, avsi dom uten selvstendig vurdering av kravet. Dette gjelder bl.a. i saker som omhandler barn.

Det er ikke mulig å avsi en fraværsdom ved saksøkers fravær og resultatet blir da at saken avvises, jf. Tvisteloven § 16-9.

Retten til å kreve fraværsdom er et tydelig utslag av disposisjonsprinsippet i norsk rett, ettersom dommen kun bygger på saksøkers disposisjoner. Det kan også sees på som et virkemiddel for å få saksøkte i dialog. Disposisjonsprinsippet og perspektivet om dialog kan i slike tilfeller sies å veie tyngre enn prinsippet om materielt (innholdsmessig) riktige dommer.

Når det foreligger en rettskraftig fraværsdom, kan det kreves tvangsfullbyrdelse, som vil si en rettslig inndrivelse av en kreditors penge- eller naturalfordring med myndighetenes bistand.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

Eksterne lenker[rediger]