Forskrift

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

En forskrift er en rettslig bindende regulering som må ha hjemmel i lov. Forskrifter gis som regel av Kongen i statsråd, et departement eller et kommunestyre eller fylkesting, alt etter hva den aktuelle lovhjemmelen bestemmer.

Forskrifter må ha hjemmel i gyldig lov, og kan i likhet med lover ikke gis tilbakevirkende kraft. Forskriften må holde seg innenfor lovhjemmelen, og må ikke være i strid med andre lover; i så fall vil den ikke kunne gjøres gjeldende. I tillegg må forskriften kunngjøres for å ha rettslig virkning.

Å overtre forskrifter kan være straffbart. Dette forutsetter at enten den aktuelle hjemmelsloven eller forskriften selv foreskriver dette.

Forvaltningsloven[rediger]

I Forvaltningsloven er det §§ 37 – 40 som regulerer vedtak ved forskrifter.

Definisjon av forskrift[rediger]

Forskrift er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer, jf. Forvaltningsloven § 2.

Utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte[rediger]

Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. Forvaltningsloven § 37.

Virkning av forsømt kunngjøring[rediger]

En forskrift kan ikke påberopes overfor den enkelte før den er kunngjort som fastsatt, jf. Forvaltningsloven § 39.

Adgang til å fravike forskrifter[rediger]

En forskrift kan ikke fravikes av et forvaltningsorgan, med mindre forskriften eller vedkommende hjemmelslov gir adgang til det, jf. Forvaltningsloven § 40.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

Eksterne lenker[rediger]