Forsinkelsesrente

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Forsinkelsesrente, tidligere kalt morarente, er en strafferente en skyldner må betale når et pengekrav ikke blir betalt i tide.

Størrelsen på forsinkelsesrenten fastsettes av Finansdepartementet og justeres to ganger pr. år.

Bestemmelser om forsinkelsesrente er fastsatt i Forsinkelsesrenteloven.

Fastsettelse av forsinkelsesrenten[rediger]

Departementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten til en fast prosentsats hvert halvår ved å vedta ny forskrift. Den skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik den er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle året, tillagt minst åtte prosentpoeng.

Dersom forfallsdato faller på en lørdag, søndag, helligdag, 1. eller 17. mai, starter forsinkelsesrenter å løpe fra første virkedag etter forfallsdato, jf. prinsippet i Gjeldsbrevloven § 5 annet ledd.

Loven har særlige og noe lempeligere bestemmelser for beregning av rente når skyldneren er forbruker enn det som gjelder næringsvirksomheter. I forbrukerforhold kan det ikke kreves gebyrer i tillegg til forsinkelsesrente, utover det som følger av forskrifter til Inkassoloven. Reglene i loven kan ikke fravikes til skade for forbruker.

Renten løper i 365 dager pr år, og i 366 dager ved skuddår. Det løper ikke rente av forsinkelsesrenter.

Du finner oppdatert informasjon om gjeldende rentesats her.

Ugyldighet[rediger]

Selv om to parter har inngått en gyldig avtale om forsinkelsesrenter, kan den settes til side dersom avtalen er "urimelig", jf. Avtaleloven § 36.

I forbrukerforhold kan det aldri avtales dårligere rentevilkår enn det som fremgår av Forsinkelsesrenteloven §§ 2 til 4.

Ved pengekrav mellom næringsdrivende på kjøpsrettens område, kan forsinkelsesrenteloven vike for "etablert praksis mellom partene" og for "handelsbruk eller annen sedvane som må anses bindende mellom partene", jf. Kjøpsloven § 3 og § 71 (gjelder ikke ved forbrukerkjøp).

Frarådingsplikten i Finansavtaleloven § 47 følger av ulovfestede prinsipper om lojalitetsplikt i kontraktsforhold og kan også gi ugyldighetsgrunner. Eksempel på dette kan være om en bank yter et lån til forbruker uten å fraråde låneopptaket, og hvor det burde være klart at forbruker ikke hadde reell betjeningsevne. Da kan det både være grunnlag for å kreve rentefritak og i grove tilfeller reduksjon av gjeldsbyrden.

Formålet med forsinkelsesrenter[rediger]

Det er i hovedsak to formål som ligger til grunn for regler om forsinkelsesrenter: 1. Forebyggende Forsinkelsesrente er en form for straff som inntrer når en skyldner (debitor) ikke gjør opp for seg innen avtalt frist. Ved å betale i tide unngår man strafferente og eventuelt andre gebyrer, noe som gjør at de fleste velger å betale sine forpliktelser innen forfall. På den måten sikres stor grad av forutberegnelighet i pengeflyten.

2. Erstatning Når en kreditor ikke får pengene sine til riktig tid er det i Forsinkelsesrenteloven lagt til grunn at kreditor får et tap. Kanskje går han glipp av innskuddsrente, kanskje må han selv betale strafferenter til sine kreditorer eller kanskje fikk han ikke gjort den investeringen han hadde planlagt på et bestemt tidspunkt. Forsinkelsesrente er en form for erstatning for dette tapet og siden retten erstatning er regulert i Forsinkelsesrenteloven, er det ikke nødvendig å gå til søksmål for å få dekket sitt generelle tap.

Historisk[rediger]

Ordningen med renteplikt ble innført ved Morarenteloven av 1976, som trådte i kraft 1. januar 1978.

Morarente, av mora, rettsstridig forhaling, ble ved lovendring endret til forsinkelsesrente i 1993.

Den norske forsinkelsesrenteloven er utarbeidet i et nordisk lovsamarbeid. Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island har dessuten innarbeidet Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2000/35/EF av 29. juni 2000 om bekjempelse av forsinket betaling ved handelstransaksjoner (også kalt Betalingsdirektivet). Dette innebærer at starttidspunktet for beregningen av forsinkelsesrentene er samkjørte i hele EU/EØS, samt at fastsettelsen av rentesatsene bygger på en likeartet modell.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]