Forsikring

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Forsikring er en avtale mellom en en forsikringstager og et forsikringsselskap om overføring av økonomisk risiko mot å betale en forsikringspremie.

En forsikring egner seg spesielt for å sikre seg mot uforutsette hendelser, som brann, skade, tyveri og lignende. Grunntanken i all forsikring er at mange er utsatt for samme type risiko for økonomisk tap. Det er derfor gunstig å bli med i en sammenslutning, et forsikringsselskap, for å fordele tapene mellom seg og på den måten utjevne risikoen. Eventuelle tap blir overført fra den enkelte som er rammet, til fellesskapet.

[Avtale|Forsikringsavtalen] er kontraktsmessig formulert i et forsikringsbevis og forsikringsvilkårene, vanligvis i form av standardvilkår.

Typer forsikring[rediger]

Forsikring kan deles i tre hovedkategorier:

Personforsikring
Personforsikring knytter seg til en persons liv og helse og omfatter bl.a. barneforsikring, livsforsikring, pensjonsforsikring, sykeforsikring og ulykkesforsikring,

Tingforsikring
Tingforsikring omfatter bl.a. brannforsikring, båtforsikring, husforsikring, hytteforsikring, bilforsikring, tyveriforskring og naturskadeforsikring, sjøforsikring, transportforsikring og verdissakforsikring.

Formuesforsikring
Formuesforsikring omfatter bl.a. ansvarsforsikring, garantiansvar, produkansvar, rådgiveransvar, kredittforsikring.

Lover relatert til forsikring[rediger]

De viktigste lovene om forsikring er:

Reassuranse[rediger]

Reassuranse er måten forsikringsselskapene benytter for å spre risikoen for egen virksomhet. Forsikringsselskapene gir fra seg en prosentvis del av premieinntektene for at en annen part skal dekke tilsvarende del av erstatningene som utbetales på forsikringene knyttet til avtalen.

Alle forsikringsselskaper kan reassurere og være assurandør, men det finnes også egne selskaper som spesialiserer seg på reassuranse.

Eksterne lenker[rediger]