Forliksråd er en meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet. Forliksrådet megler mellom partene i sivile saker og kan i enklere saker avsi dom.

Siden forordning av 10. juli 1795 og 20. jan. 1797 har det vært en hovedregel i vår sivilprosess at det forut for saksanlegg skal gå forliksmegling mellom partene ved forliksrådet (før 1927 forlikskommisjonen). Reglene om mekling, forlik og dom i forliksrådet finnes nå i tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 kapittel 6. Etter den tidligere lovgivningen var forliksrådene en domstol, men da tvisteloven trådte i kraft 1. januar ble forliksrådene omdefinert til meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet.

I hver kommune skal det være et forliksråd. Det er adgang for kommuner til å ha felles forliksråd hvis minst 2/3 av kommunestyremedlemmene gir sin tilslutning og visse andre vilkår er oppfylt. Forliksrådet skal ha tre forliksrådsmedlemmer og tre varamedlemmer. Valget foretas av kommunestyret for 4 år. Valgbar er enhver norsk statsborger som har fylt 25 år, er vederheftig og ikke fradømt stemmerett i offentlige anliggender. Kommunestyret velger et av forliksrådsmedlemmene til formann. Valget av forliksrådsmedlemmer innberettes til statsforvalteren. Finner han valget lovlig, utferdiger han oppnevning for de valgte. Godtgjørelsen til forliksrådsmedlemmene utredes av staten. Forliksrådet har faste møtedager. Tid og sted for disse skal kunngjøres.

Unntak fra meklingsplikt

Mekling i forliksrådet er ikke nødvendig blant annet i saker der tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har vært bistått av advokat, eller i saker som er realitetsbehandlet i en klage- eller reklamasjonsnemnd.

Mekling skal blant annet ikke foretas i ekteskapssaker, farskapssaker, i saker mot staten eller en kommune eller i saker om patenter, varemerker og mønstre. (Om den særskilte ordning med hensyn til mekling i ekteskapssaker, se separasjon og skilsmisse.)

Det fremgår av arbeidsmiljøloven at det ikke skal skje mekling i forliksrådet i blant annet saker om oppsigelse og avskjed.

Forliksmegling

Saken bringes inn for forliksrådet ved en forliksklage, som må inneholde partenes navn og en kort forklaring om sakens gjenstand.

Forliksrådets primære oppgave er ved mekling å forsøke å få tvisten løst i minnelighet mellom partene. Forliksmeklingen foregår for åpne dører, med mindre partene ber om at mekling skal skje for lukkede dører og erklærer at de ikke vil be forliksrådet pådømme saken.

Dersom forlik kommer i stand, skal det føres inn i rettsboken og underskrives av partene. Det blir da et rettsforlik og har samme virkning som en rettskraftig dom. Dog kan en part i visse tilfeller gjennom søksmål som innledes ved tingretten få et forlik opphevet (tvisteloven § 19-12).

Dom i forliksrådet

Dersom forlik ikke kommer i stand, erklæres meklingen i forliksrådet for avsluttet. Saken vil deretter ordinært bli innstilt.

I visse tilfeller kan forliksrådet dog pådømme saken. Tvisteloven § 6-10 gir detaljerte regler om når forliksrådet har kompetanse til å avsi dom. Selv om forliksrådet har kompetanse til å pådømme saken, bør det innstille saken når den er så vanskelig eller så lite opplyst at den ikke egner seg for å bli pådømt i forliksrådet.

Forklaringer av parter, vitner og sakkyndige kan bare mottas når de avgis frivillig. En dom som er avsagt av forliksrådet, kan overprøves ved at saken bringes inn for tingretten. Det skjer ved stevning innen én måned fra forliksrådets dom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg