Forbud
Et forbud er en begrensning av den personlige friheten.
Forbud eksisterer på tre plan:
- Familiært.
- Privatrettslig.
- Offentlig.
Et forbud må ha en legal opprinnelse for å være rettsgyldig. Rettsgyldige forbud kan innføres både gjennom private avtaler og ved lov.
Familiære forbud[rediger]
Typiske familiære forbud er når et barn får forbud av sine foreldre mot å være borte fra hjemmet etter et visst klokkeslett om kvelden.
Privatrettslige forbud[rediger]
Privatrettslige forbud kan innføres i form at tinglyste servitutter (f.eks. byggeforbud på en eiendom), ikke tinglyste avtaler (f.eks. leieavtale av en hybel), eller som vedtekter i en organisasjon (f.eks. forbud mot husdyrhold i boliger).
Offentlige forbud[rediger]
Mal:Seksjonstubb Offentlige forbud har lange tradisjoner, og har nøye sammenheng med maktfordelingen i samfunnet.
Offentlige forbud finnes på flere nivåer:
- Kommunale vedtekter (f.eks. politivedtekter).
- Lover vedtatt av stortinget (f.eks. veitrafikkloven eller plan- og bygningsloven).
- En stats grunnlov.
- Konvensjoner vedtatt av overnasjonalt organ (f.eks. menneskerettighetskonvensjonen eller EØS-avtalen).
Dersom et forbud vedtatt på et lavt nivå strider mot rettsregler vedtatt på et høyere nivå, vil forbudet være ugyldig.
