Folkesuverenitetsprinsippet

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Folkesuverenitetsprinsippet (folkesuverenitet) er en politisk læresetning som går ut på at all legitim statsmakt stammer fra folket selv. Begrepet står i motsetning til prinsippet om fyrstesuvereniteten (enevelde).

Dette formuleres første gang i en uttalelse fra det engelske parlamentet sommeren 1649, etter oppgjøret med kong Karl I av England. Det ble med uttalelsen i første omgang, men prinsippet ble effektuert som parlamentarisk prinsipp i England fra 1689. Senere formuleres prinsippet endelig hos Jean-Jacques Rousseau i hans verk Contrat Social, på norsk Samfunnspakten. Her fastsettes folket selv som suveren:

"Suvereniteten, som bare er en utøvelse av samviljen, kan aldri avhendes, og når suverenen helt og holdent er en kollektiv skapning, kan han bare representeres ved seg selv. I samme stund det kommer en tyrann, eksisterer ikke suverenen mer, og den politiske enheten er ødelagt" Samfunnspakten, oversatt av Sverre Holm, utgitt i boka Voltaire - Rousseau, Gyldendal 1975)

I Norges Grunnlov finnes referansen i § 49:

"Folket udøver den lovgivende magt ved Stortinget..."

Folkesuverenitetsprinsippet opptrer som regel som et krav om at statsstyret skal utgå fra en folkevalgt forsamling eller gjennom direkte folkeavstemninger.

Historisk[rediger]

Folkesuverenitetsprinsippet er knyttet til liberalismens fremvekst på 1700- og 1800-tallet og ble brukt som et våpen i borgerskapets kamp mot kongemakt og adelsprivilegier. Først ute var England under parlamentskrigen fra 1642 til 1649. Derifra kan vi følge tanken fram til utviklingen i forkant av den franske revolusjon og Den amerikanske uavhengighetserklæringen - i neste omgang fikk dette avgjørende betydning for Norges stilling i 1814.

Folkesuverenitetsprinsippet hadde stor tilslutning innen politiske kretser i Norge i 1814. På det såkalte stormannsmøtet på Eidsvoll i februar 1814 ble det bruk som begrunnelse for å avvise Christian Frederiks' planer om å gjøre seg til konge i Norge i kraft av arveretten.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

  • Jan Fridthjof Bernt og Synne Sæther Mæhle, "Rett, samfunn og demokrati", 5. opplag 2014 - ISBN 978-82-05-31041-4

Eksterne lenker[rediger]