Folkeregisteret

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Folkeregisteret (eller Det sentrale folkeregister (DSF)) er et offentlig register over alle personer som har en tilknytning til Norge.

Registeret har siden 1991 vært ajourført av Skattekontoret. Registeret danner blant annet grunnlag for skatte- og valgmanntallet. Det danner også grunnlag for befolkningsstatistikken, som er viktig for planlegging av offentlige tjenester. Både offentlige og private virksomheter bruker opplysninger fra folkeregisteret og er derfor avhengig av at disse er riktige. Hvor man er registrert som bosatt, avgjør vanligvis i hvilken kommune man har rett til ytelser, og hvor skattekort, skattemelding, skatteoppgjør og andre meldinger fra offentlig myndighet blir sendt.

Folkeregisteret registrerer ikke midlertidig adresse, samboerskap, e-postadresse og telefon. Det er foreslått at registeret skal endres til at også slike opplysninger registreres.

Fødselsnummer og d-nummer[rediger]

Folkeregisteret inneholder både opplysninger om bosatte og ikke-bosatte personer. Alle tildeles et unikt identifikasjonsnummer.

Personer som er født eller bosatt i Norge skal tildeles fødselsnummer, jf. Folkeregisterloven § 2-2.

Fødselsnummeret består av elleve siffer. De seks første sifrene er personens fødselsdato i rekkefølge to siffer for dag, to for måned og to for år. De fem siste sifrene er individsiffer og kontrollsiffer. D-nummer er bygget opp på samme måte, likevel slik at første siffer er tillagt fire.

Fødselsnummeret skal endres når fødselsdato eller kjønn endres, eller dersom det er besluttet i medhold av reglene i Politiloven kapittel 3 om fiktiv identitet.

Bruk av opplysninger fra folkeregisteret[rediger]

Mange offentlige registre knytter fødselsnummeret til en eiendom, en bil, et sertifikat, et firma, plass på en fastlegeliste osv. Ved navneendring eller adresseendring vil denne endringen i folkeregisteret være nok, fordi navn og adresse ved behov blir hentet i folkeregisteret ved bruk av fødselsnummeret.

Ajourføring av folkeregisteret bygger dels på meldinger fra offentlige instanser, som opplysninger fra fødselsmelding, dødsattest og melding om sivilstandsendringer, dels på meldinger fra den enkelte. Alle norske borgere har meldeplikt til folkeregisteret ved for eksempel endring av bostedsadresse, både innenlands og utenlands. Videre er det folkeregisteret som behandler melding om valg av navn til barn og navneendringer.

Tilgang til registeret[rediger]

Tilgang til folkeregisteret er sterkt begrenset. I Folkeregisterloven skilles det mellom taushetsbelagt informasjon og ikke-taushetsbelagt informasjon, samt mellom det offentliges tilgang og private virksomheters tilgang (se Folkeregisterloven kapittel 10.

Tilgang til ikke-taushetsbelagt informasjon:
Offentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, og finansforetak, kan få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret, jf. Folkeregisterloven § 10-1 første ledd.
Andre private virksomheter og aktører kan få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger om navngitte identifiserbare personer. Opplysning om fødselsnummer og d-nummer utleveres kun dersom det angis et begrunnet behov, jf. Folkeregisterloven § 10-1 andre ledd
Tilgang til taushetsbelagt informasjon:
Taushetsbelagte opplysninger kan utleveres til offentlige myndigheter og virksomheter og til private virksomheter som har hjemmel i lov til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt, jf. Folkeregisterloven § 10-2 første ledd.

Adressesperre[rediger]

Trusselutsatte personer kan få sperret adresse ("hemmelig adresse") i folkeregisteret, hvis politiet mener det er grunnlag for slik beskyttelse. Adressesperring finnes i to varianter. Den mildeste kalles "fortrolig adresse" (kode 7) og innebærer at adressen ikke skal utleveres til private. Den andre er "strengt personlig adresse" (kode 6) og innebærer at opplysninger om adressen ikke skal gis ut til noen. Den egentlige adressen finnes da bare i en del av folkeregistersystemet, som kun er tilgjengelig for Skatteetaten. Kun autoriserte personer i Skattedirektoratet vil da ha tilgang til adressen.

Ny identitet[rediger]

I særlige tilfeller kan personer også få ny identitet (fiktiv identitet), som innebærer at den virkelige identiteten fjernes fra Folkeregisteret og erstattes med fingert fødselsnummer og navn. Søknad om ny identitet må fremmes for det lokale politikammer, som viderebringer saken for Kripos, som forbereder saken for Politidirektoratet for endelig avgjørelse. Regler om fiktiv identitet finnes i Politiloven kapittel 3.

Historikk[rediger]

Selv om det tidligere var regelmessige folketellinger, ble løpende folkeregistrering først innført som et (frivillig) kommunalt ansvar i 1905. Disse registrene var ofte unøyaktige, siden det ble registeret når personer flyttet inn, men i liten grad når folk flyttet ut. Under krigen innførte tyskerne pliktig kommunal folkeregistrering, av militære og kontrollmessige hensyn. Registrene ble i liten grad vedlikeholdt, siden de kunne bli brukt til tvangsutskrivinger. Under krigen ble registrering av fødsler, vigsler og dødsfall overført fra geistlige myndigheter, men vielser ble tilbakeført igjen etter krigen. I 1945 ble folkeregistreringen gjort statlig og forvaltet av Statistisk sentralbyrå (SSB). Ny lov om folkeregistrering ble innført i 1946, erstattet med Lov om folkeregistrering i 1970 (LOV-1970-01-16-1), som igjen ble erstattet med Lov om folkeregistrering i 2017 (LOV-2016-12-09-88).

Eksterne lenker[rediger]