Falsk tilståelse er når en person innrømmer å ha utført en handling som personen ikke har utført.

Professor i rettspsykologi Gisli H. Gudjonsson beskriver tre ulike modeller som kan forklare hvorfor det avgis falske tilståelser:

  1. Kapitulerende falsk tilståelse: Tilståelsen fremkommer som en reaksjon mot press for å unnslippe avhørssituasjonen, varetekt eller lignende.
  2. Internaliserende falsk tilståelse: Mistenkte tror uriktig at han er skyldig, fordi avhørssituasjonen har fremkalt falske minner.
  3. Frivillig falsk tilståelse: Denne typen falsk tilståelse forekommer blant annet for mistenkte som har et sterkt behov for oppmerksomhet, og som foretrekker fordømmelsen som følger med tilståelsen av en slik handling, fremfor å bli møtt med likegyldighet.

Det finnes eksempler på kombinasjoner av de tre modellene.

Forøvrig kan falske tilståelser også skje for å skåne en annen person fra anklagen.

Å benytte teknikker som ender i utpressede tilståelser er ekstreme teknikker og faller under psykisk vold og overgrep. Vedkommende som benytter teknikkene er å regne som overgriper.

Avsløring av falske tilståelser er viktig for å hindre at det begås justismord.

Kjente norske falske tilståelser

  • Hollekim-saken
  • Moen-saken
  • Birgitte-saken
  • Rødseth-saken

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kassin, S.M.: False confessions: Causes, consequences and implications for reform. Current Directions in Psychological Science volum 17 nummer 4 2008.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg