Erstatningsansvar

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Erstatningsansvar er betegnelse for det økonomiske ansvar som foreligger når vilkårene for erstatning er oppfylt.

Reglene om erstatningsansvar er en del av erstatningsretten. I norsk rett stilles det tradisjonelt opp tre vilkår for erstatningsansvar. Alle vilkårene må være oppfylt for at ansvar skal foreligge. Det må for det første foreligge en erstatningsrelevant skade. Videre må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Det må dessuten foreligge adekvat årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og skaden.

Med erstatningsrelevant skade menes en negativ effekt som lar seg verdsette i penger. Dette kan for eksempel være tap av eller skade på en ting eller tap i fremtidig inntekt.

Med adekvat årsakssammenheng menes at det for det første må foreligge en faktisk sammenheng mellom skaden og den påstått ansvarsbetingende handling. En måte å konstatere faktisk årsakssammenheng på, er ved hjelp av den såkalte betingelseslæren, altså ved å spørre om skaden ville inntruffet dersom den påstått ansvarsbetingende handling ikke hadde blitt foretatt, eksempelvis om vinduet hadde blitt knust dersom ballen ikke hadde blitt kastet.

Videre må skaden ikke være fjern eller upåregnelig. Det må med andre ord foretaes en rettslig avgrensning, og det er det som ligger i ordet «adekvat». Hovedpoenget her er at skaden må ha kunnet være påregnelig for den som foretok den påstått ansvarsbetingende handling. At fisk dør i et oppdrettsanlegg 50 km unna som følge av at en strømledning kappes, er et eksempel på skade som ligger utenfor det påregnelige. I slike tilfeller kan det ikke konstateres adekvat årsakssammenheng, og kravene for erstatningsansvar er ikke oppfylt.

Det skilles tradisjonelt mellom ulike ansvarsgrunnlag: erstatningsansvar som følge av skyld (skyldansvar eller culpaansvar), objektivt ansvar og arbeidsgiveransvar.

Skyldansvar/Culpa-ansvar[rediger]

Skyldansvar er det tradisjonelle utgangspunktet i erstatningsretten. Her er prinsippet at en selv er ansvarlig for sine uaktsomme handlinger. Skyldansvar foreligger når en person har handlet uforsvarlig i en bestemt situasjon, tatt i betraktning risikoen i situasjonen og de forventninger omverdenen kan stille til den type rolle skadevolder har (eksempelvis tømmerhuggere, barn, polititjenestemenn).

Objektivt ansvar[rediger]

Objektivt ansvar betyr ansvar uten skyld. Det kan deles i to kategorier: ulovfestet objektivt ansvar, og lovfestet objektivt ansvar.

Lovfestet objektivt ansvar finnes blant annet i bilansvarsloven. Av denne loven følger det at man er ansvarlig for skade ens egen bil gjør, uavhengig av om noen kan lastes for skaden.

Ulovfestet objektivt ansvar bygger på rettspraksis siden 1800-tallet. Hovedprinsippet for det ulovfestede objektive ansvar er at den som er nærmest til å bære ansvaret for skade, må bære det. For skadevolder må det foreligge en stadig og typisk risiko ved virksomheten som for skadelidte må fremstå som ekstraordinær. En huseier er for eksempel nærmere til å bære risikoen for at en gesims faller ned og treffer en fotgjenger i hodet, enn den tilfeldige fotgjenger som blir truffet, selv om huseier har vedlikeholdt huset godt og fulgt alle forskrifter.

Arbeidsgiveransvar[rediger]

Etter skadeserstatningslovens § 2-1 er en arbeidsgiver ansvarlig for skade som hans arbeidstaker gjør uaktsomt, selv om arbeidsgiveren ikke kan lastes for den aktuelle skaden. Kriteriet er at skaden må være voldt under uføring av arbeid

Blir arbeidsgiver ansvarlig for skade som hans arbeidstaker har forvoldt uaktsomt eller forsettlig vil det oppstå et solidaransvar jfr, §5-3 der skadelidte kan kreve erstatningen utbetalt av den av de to han ønsker.

Det skilles tradisjonelt mellom ulike ansvarsgrunnlag: erstatningsansvar som følge av skyld (skyldansvar eller culpaansvar), objektivt ansvar og arbeidsgiveransvar.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]