Eiendomsrett

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Eiendomsrett er retten til å eie, kontrollere og styre eiendom.

Politisk skiller man mellom privat og kollektiv eiendomsrett, der forskjellen ligger i hvem som har eiendomsretten over produksjonsmidler. I markedsøkonomier står den private eiendomsrett sterkt, mens det i sosialistisk ideologi ansees som et mål å avskaffe den private eiendomsrett og overføre denne til folket som helhet.

Eiendomsrett er ifølge kapitalismen noe som kommer som resultat av at en primært eier seg selv og deretter produserer ting som da per definisjon blir ens egen eiendom. Eiendomsrett kan derfor kun primært skapes av individet i denne teori.

I nyere tid har også immaterialrett, rettslæren om intellektuell eiendom, blitt stadig viktigere, og skillelinjene mellom intellektuell og materiell eiendom har blitt stadig svakere.

Eiendomsrett som menneskerettighet[rediger]

Menneskerettighetserklæringen stadfester at alle mennesker har eiendomsrett:

Artikkel 17

  1. Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre.
  2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

Eiendomsrett til en eiendom eller en gjenstand gir eieren en eksklusiv og uinnskrenket disposisjonsrett over sin eiendom, og er ugjenkallelig fastlagt i lovverket. I særtilfeller kan det pålegges begrensninger på eiendom (mark og gjenstander) gjennom særavtaler og lovverk, herunder plan og bygningsloven, allemannsretten ol. Slike avtaler og pålegg vil komme som anmerkning på eiendommen, der eiendomsretten alltid vil ligge til grunn.

Intellektuell eiendomsrett[rediger]

Se også utdypende artikkel: Immaterialrett

Både nasjonalt og internasjonalt har intellektuell eiendomsrett fått stadig større betydning. Intellektuell eiendomsrett omhandler først og fremst patentrettigheter eller opphavsrettigheter til verker som lyd, bilde (inkludert logoer), film og det skrevne ord.

Kampen for og mot intellektuell eiendomsrett har av mange blitt definert som en av vår tids viktigste. Den har hovedsakelig utspilt seg på to arenaer; mellom i-land og u-land, hvor den blant annet omhandler temaer som kopi-medisiner og piratkopiering; og på internett, hvor den blant annet ses igjen i open source-samfunnene, og i kampen mot og for de mange nettverkene for fildeling. (Dugnadsprosjektet Wikipedia brukes ofte som et eksempel på arbeidet mot intellektuell eiendomsrett.)

Et nytt område som har fått stor aktualitet fra slutten av 1900-tallet av er den intellektuelle eiendomsretten til gener. En rekke prinsipielt viktige rettssaker har blitt ført på dette området. Et eksempel på slike saker er den multinasjonale frø-produsenten Monsantos saker hvor de har hevdet eiendomsretten til alt såkorn fra morplanter som har blitt «smittet» med pollen fra korntyper hvor Monsantos har patentrettighetene på genene. I enkelte land har Monsantos frøtyper spredd seg så mye at dette har fått, eller kommer til å få, konsekvensen at Monsantos får eierrettighetene til alt såkorn. Her ligger en del av forklaringen for enkelte tilfeller hvor sultrammede land har nektet å ta i mot genmodifisert korn som nødhjelp.