Et edikt er en offentlig kunngjøring, opprinnelig bruk om romerske embetsmenns kunngjøringer. I senere er dermed et edikt ofte brukt om en herskers eller statsmakts stående forordning i en enkelt sak, som i evige edikt, nantiske edikt.
edikt
I Romerriket
Embetsmenn i antikkens Roma hadde rett til å kunngjøre for folket (personlig, skriftlig eller ved en herold) de reglene som de i sin embetstid ville følge i sin administrasjon og som dommere; dels overtok man sin forgjengers regler, dels føyde man nye til.
Særlig viktig var pretors edikt, en kunngjøring om hvilke regler han ville følge som leder for rettsvesenet i sitt embetsår, bekjentgjort på forhånd ved opplesning og oppslag. Pretor kunne som dommer ikke bare gjøre bruk av gjeldende rett, han hadde også myndighet til å «hjelpe, supplere og korrigere» denne, og øvde på den måten stor innflytelse på utviklingen av den romerske privatrett. Keiser Hadrian lot rundt 130 evt. pretorenes edikt sammenarbeides til en fast endelig form, som de senere beholdt (det såkalte edictum perpetuum). I keisertiden (fra 30 fvt.) ble også keiserlige forordninger av mer alminnelig innhold utstedt som edikter.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.