Domenenavn

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk
.no logo.svg

Domenenavn er en unik internett-adresse (f.eks. mittdomene.no). Det navnet du ser i adressefeltet i nettleseren når du er inne på en nettside og kan bestå av bokstaver, tall og nasjonale tegn. Det er vanlig å knytte tjenester som nettsider eller e-postadresse til domenenavnet.

Ved å kjøpe et domenenavn får man i praksis en bruksrettighet og har da enerett til å bruke domenenavnet. Man innehar bruksrettigheten til domenet så lenge man betaler den årlige leien til registraren (domeneforhandleren).

Virksomheter som har et organisasjonsnummer i Enhetsregisteret kan registrere opptil 100 domenenavn, mens privatpersoner som bor i Norge og er over 18 år kan registrere inntil 5 domenenavn.

Den som registrerer et domenenavn under .no er selv ansvarlig for at registreringen ikke er i konflikt med tredjemanns rettigheter til varemerker, foretaksnavn eller andre navnerettigheter. Domenenavnet skal heller ikke være i konflikt med regelverket for .no, norsk lov eller utgi seg for å angå offentlig forvaltning eller myndighetsutøvelse, jf. Navnepolitikken punkt 15 og 17.

De alminnelige bestemmelsene i Varemerkeloven får også anvendelse på bruk av domenenavn som kjennetegn. Dette presiseres i forarbeidene til Varemerkeloven, jf. Ot.prp. nr. 98 (2008-2009) kapittel 7 - Bruk av kjennetegn på Internett - domenenavn mv., som bl.a. sier at "På denne bakgrunn legger departementet til grunn at de alminnelige reglene om beskyttelse av varemerker i lovforslaget vil få anvendelse uavhengig av om bruk av et kjennetegn skjer på Internett eller i andre fora.".

Markedsføringsloven inneholder også bestemmelser som kan ramme bruksretten til domenenavn. Hvis en næringsdrivende f.eks. oppretter et domenenavn som er til forveksling likt en annen næringsdrivende sitt domenenavn og utnytter denne likheten, kan det være brudd på reglene om god forretningsskikk næringsdrivende i mellom, jf. Markedsføringsloven § 25.

Rettigheter til domenenavn[rediger]

I utgangspunktet er det først i tid, best i rett som gjelder, altså at den som først registrerer et domenenavn får bruksrettigheten til det. Likevel oppstår det tvister der rettighetshavere mener seg krenket av andres bruk av domenenavn og avgjørelser viser at der innehaver av et domenenavn bryter med andres rettigheter, kan de miste bruksretten til domenet.

For at Domeneklagenemnda skal behandle klager på registrerte domenenavn, må klagen sendes innen domeneklageforskriftens klagefrist på 3 år.

Det er to sentrale vilkår for å kunne hevde rettigheter til et domenenavn:

1. Det må foreligge rett til navn eller merke som kan gi forvekslingsfare.
Klager må dokumentere at han har rettigheter til et navn eller varemerke som er identisk med eller forvekselbart med det registrerte domenenavnet, f.eks. foretaksnavn eller registrert varemerke.
2. Domenet må være registrert i ond tro.
Dersom abonnenten visste eller burde ha visst at registreringen eller bruken kunne krenke andres rettigheter, er det å regne som ond tro.

Dersom klagen gjelder domenenavn som uberettiget gir inntrykk av å angå offentlig forvaltning eller myndighetsutøvelse behøver klager ikke dokumentere ond tro, jf. Regelverkets vedlegg H punkt 1.3.2.

Får klager medhold kan Domeneklagenemnda avgjøre at domenet skal slettes eller overføres til klager.

Varemerkerettigheter til domenenavn[rediger]

Dersom noen har registrert et varemerke eller foretaksnavn, kan ordet/navnet gi særlige rettigheter til identiske domenenavn eller domenenavn som er forvekselbart. Et varemerke er et særpreget kjennetegn for en virksomhets produkter og/eller tjenester. Varemerkerett oppnås ved registrering eller ved at varemerket anses om innarbeidet.

Det er viktig å merke seg at et domenenavn som ikke er tatt i bruk, verken som nettside eller e-post, heller ikke kan bryte med noens varemerkerettigheter. Men dersom det fastslås at registreringen av domenenavnet i seg selv er å anse som rettstridig, er det vanskelig å tenke seg at andre enn varemerkeeier kan inneha domenet og da er det nærliggende for domstolene å kreve overføring av domenet til varemerkeeier.

Det er tre sentrale vilkår for å kunne hevde at et domenenavn krenker noens varemerkerett:

1. Domenenavnet må ha blitt brukt i næringsvirksomhet.
Domenenavn registreres gjerne for å generere reklameinntekter eller trafikk til et nettsted hvor det tilbys forskjellige varer eller tjenester, eller for å selge domenenavnet, men siden også privatpersoner kan registrere domener, blir innholdet på nettsiden avgjørende når det skal vurderes om det blir drevet næringsvirksomhet.
2. Domenenavnet må ha blitt brukt som et kjennetegn.
Det innebærer at domenenavnet må være brukt som en del av innehaverens egen kommersielle kommunikasjon, jf. EU-domstolens avgjørelse i Google Adwords-saken, som gjaldt varemerker brukt som søkeord.
3. Det må foreligge en forvekslingsfare.
Vilkåret om forvekslingsfare gjelder også i forhold til vareslagslikhet. I Google.no-saken mente Oslo tingrett at kravet om forvekslingsfare var oppfylt selv om det ikke var vareslagsliket mellom solbriller (som domeneinnehaveren solgte på google.no) og søkemotortjenester.

Selv om noen påstår å ha bestemte rettigheter til et domenenavn, er det ikke nødvendigvis slik at de har slike rettigheter, selv om de sågar har fått det registrert som varemerke. Det kan være at den opprinnelige varemerkeregistreringen var ugyldig, at varemerket ikke er tatt i bruk eller at forhold har endret seg slik at varemerkeregistreringen ikke lenger er gyldig. Patentstyret er ikke ufeilbarlige når de gir rettigheter gjennom å registrere varemerker og Potetgull-saken, hvor Maarud tapte eneretten til ordet POTETGULL, er illustrerende i så måte.

Tvister om domenenavn[rediger]

Tvister om domenenavn behandles i Domeneklagenemnda som første instans og siden opprettelsen av nemnden i 2003, har den behandlet rundt 600 klagesaker.

Her er et utvalg saker som er behandlet i Domeneklagenemnda og domstolene:

Jaguarservice.no og Landroverservice.no m.fl.[rediger]

Techno Classic Norway Norsk Bilomsetning AS har i mange år drevet med salg og service av Jaguar og Land Rover. De hadde registrert en rekke domener som innholdt navnene Jaguar og Land Rover (Jaguarshop.no, Jaguarservice.no, Jaguarbuttiken.no, Land-rover.no, Landroverbuttiken.no, Landroverdeler.no, Landroverservice.no, Landrovershop.no) og brukte noen av domenene i sin virksomhet. I tillegg brukte Techno logoene og fontene til Jaguar og Land Rover i sin markedsføring.

Både Jaguar og Land Rover er registrerte varemerker. Varemerkene er dessuten registrert som ordmerker, og også logoer og fonter er omfattet av registreringene. Jaguar Land Rover Ltd. krevde at Techno sluttet å bruke JAGUAR og LANDROVER som ordelement i egne varemerker/logoer og i sin markedsføring.

Klagefristen for domener på 3 år var oversittet, men siden saken uansett dreide seg om mer enn bare domenene gikk saken til tingretten, hvor Techno ble dømt. Techno anket så videre til lagmannsretten, som bekreftet tingrettens dom og til sist anket Techno til Høyesterett, som ikke tillot anken fremmet. Dermed ble lagmannsrettens dom stående som rettskraftig.

I lagmannsretten ble gjort en en bred interesseavveining mellom merkehaverens interesser og Technos legitime interesse i å drive import og salg av bruktbiler, deler og verksted, jf. konsumpsjonsregelen som skal sikre fri flyt av varer og tjenester. Lagmannsretten kom til at nektelse av å bruke ordene JAGUAR OG LANDROVER ikke hindret Techno fra å drive sin virksomhet og dermed heller ikke brøt med konsumpsjonsregelen.

Både tingretten og lagmannsretten mente det var klare likhetstrekk mellom denne saken og Volvoimport-saken (se nedenfor). Når varemerker er brukt som en del av et domenenavn, skapes det en sterk forventning hos kundene om at det er en tilhørighet med merkehaver. Bruk av domenene er derfor brudd på Varemerkeloven §§ 4 og 6. Selv om Techno hadde akseptert å ikke bruke domenenavnene og hadde parkert dem, mente lagmannsretten at domenene måtte overføres til merkehaver, fordi det var risiko for at Techno kunne bruke dem senere og at parkering uansett ville hindre merkehaver fra å utnytte sine rettigheter.

Lagmannsretten bemerket også at selv om merkehaver ikke hadde klaget innen domeneforskriftens regler om klagefrist (3 år), så hadde ikke det noe avgjørende betydning for spørsmålet om retten til overføring.

Techno ble dømt til ikke å benytte ordmerkene JAGUAR OG LANDROVER i sine egne varemerker/logoer, samt i sin markedsføring. I tillegg måtte Techno betale erstatning (lisens) for krenkelser av varemerkerettigheter på kr 200.000, jf. Varemerkeloven § 59 første ledd, og sakskostnader på totalt kr 454.100.

Mer enn 3 år etter dommen sitter Techno fortsatt som eier av flere domener med ordene JAGUAR OG LANDROVER. Dette viser at selv om lagmannsretten i sin bemerkning mente det ville være riktig å overføre domenene til merkehaver, så har dette ikke blitt gjort. Techno kan uansett ikke bruke domenene.

Les hele dommen her (Jusleksikon.no)

Statoils.no[rediger]

Statoil ASA, som innehar varemerkerettigheten til navnet sitt og 48 tilknyttede navn, oppdaget at noen hadde registrert domenet Statoils.no og sendte klage til Domeneklagenemnda og anførte at varemerket STATOIL nyter utvidet vern etter Varemerkeloven § 4 annet ledd.

Statoil mente videre at det forelå forvekslingsfare siden domenet Statoils.no var så og si identisk med varemerket STATOIL. Videre at kjennskapen til Statoil gjør at registreringen er foretatt i ond tro og med den hensikt å utnytte Statoils goodwill og anseelse til egen fordel.

Klagemotparten anfører at domenenavnet ble kjøpt i god tro, for å utvikle en side med generell informasjon om utstyr/tools for boring, brønnaktivitet og generell installasjon på havbunn. Forkortelsen for Statoils i denne sammenheng er oppgitt å være "Standard tools offshore and subsea".

Domeneklagenemnda kom til at det kun er en "s" som skiller det registrerte domenet fra Statoils rettigheter, og at vilkåret om forvekslingsfare klart er oppfylt. Videre at klagemotparten selv driver innen olje- og gassindustrien, og klart må ha kjent til Statoil sine rettigheter ved registreringen av domenet. Bruken av domenet var etter nemndas vurdering ødeleggende for Statoil sine rettigheter, og klagemotparten drar gjennom bruken av domenet også urettmessige fordeler av Statoil sine rettigheter. Etter Domeneklagenemndas vurdering burde klagemotparten ha visst at registreringen ville krenke Statoil sine rettigheter, og registreringen er foretatt i ond tro.

Statoil ASA sitt krav om overføring av domenenavnet statoils.no ble tatt til følge.

Les hele vedtaket her (Norid.no)

Ellevilledager.no[rediger]

Dersom domenenavnet kun er registrert hos registerenheten, og ikke tatt i bruk verken med DNS-tjeneste eller e-post tjeneste, er det på bakgrunn av norske rettspraksis (og EU-rett) klart at kravet om bruk ikke er oppfylt. Dette fremgår utrykkelig bl.a. i Ladbrokes.no avgjørelsen, 05-142671TVI-AHER/2, og Ellevilledager.no saken, TOSLO-2006-136792.

Saken gjaldt salgskampanjer på Steen & Strøm Magasin i Oslo som har blitt kalt "Elleville dager" siden 1980-tallet. Etter hvert ble kampanjen "Elleville dager" også brukt andre steder i landet som en følge av at eierne utvidet til totalt 26 kjøpesentre i Norge. Et annet selskap eid av motparten Utne registrerte så domenenavnet Ellevilledager.no. Tingretten uttalte i dommen:

"Utne har registrert domenenavnet «ellevilledager.no», men så langt ikke tatt det i bruk. Domenenavnet har således ikke hatt noen funksjon som varekjennetegn for Utne, jf. Varemerkeloven § 4 første ledd første punktum. Det kan i en slik situasjon tenkes anlagt et fastsettelsessøksmål overfor forventet bruk i strid med varemerkeloven, men slik saken her er lagt opp er det selve registreringen som angripes. Ettersom registreringen i seg selv uansett ikke kan sies å utgjøre et brudd på en eventuell varmerkerett, finner retten det ikke nødvendig å ta stilling til om Steen & Strøm har oppnådd varemerkerett til « elleville dager » ved innarbeidelse."

Varemerkeloven av 1961 § 4, som det vises til i dommen, er sammen med § 6 i det vesentlige videreført i Varemerkeloven av 2010 § 4. Oslo tingrett kom til at registreringen av ellevilledager.no var i strid med god forretningsskikk, jf. Markedsføringsloven av 1972 § 1 (nå § 25 i Markedsføringsloven av 2009).

Les hele dommen her (Jusleksikon.no)

Google.no[rediger]

I en sak fra 2004 om Google.no konkluderte Oslo tingrett, TOSLO-2003-9203A, med at det vanskelig kunne sies at et tilbud eller salg av et domenenavn i seg selv representerte et varemerkeinngrep. Samme forståelse legges til grunn i dansk rettspraksis og juridisk teori.

Mads Bryde Andresen skriver i IT-retten s. 51712 at: "Er der alene opsat en navneservice (dns) for et domænenavn, der er identisk eller forveksleligt med en varemærkeret, men ikke etableret funktionsdygtige web- eller e-post-adresser, følger det af hidtidig retspraksis, at denne registrering ikke i sig selv indebærer en erhvervsmæssig ibrugtagning af varemærker eller forretningskendetegn."

Les hele dommen her (Jusleksikon.no)

Volvoimport.no[rediger]

Volovimport.no-saken, Rt. 2004 s. 1474, er et eksempel på at bruken av et kjennetegn gav inntrykk av at det var en forbindelse mellom domeneinnehaveren og varemerket. Innehaveren av domenenavnet var en uavhengig Volvo-importør fra autoriserte forhandlere i Sverige. Høyesterett uttalte i forhold til forvekslingsfare og om bruken av domenenavnet kunne hjemles i konsumpsjonsregelen at:

"Som nevnt anser jeg "volvo" for å være den dominerende delen av domenenavnet. "Import" beskriver den virksomheten som varemerkeinnehaveren selv driver. Videre legger jeg til grunn at det ikke er utbredt at Volvoforhandlere bruker "volvo" som en del av sitt domenenavn eller som sekundært kjennetegn, og at tilsvarende heller ikke er vanlig blant forhandlere som selger andre bilmerker. Jeg er da enig med Volvo Personbiler Norge AS i at bruken av "volvo" i domenenavnet skaper en sterk forventning hos publikum om at det er tilhørighet eller i alle fall en forretningsmessig forbindelse mellom Hoppestad og Volvokonsernet. Riktignok går det uttrykkelig frem av Hoppestads hjemmeside at han er en uavhengig importør. Men det blir man først oppmerksom på når man er kommet inn på hjemmesiden. Da har det - som ankemotparten sterkt har fremhevet - allerede skjedd en utnyttelse av goodwill."

Domenenavnet volvoimport.no ble pålagt slettet.

Les hele dommen her (Jusleksikon.no)

Beslag og inndragelse av domenenavn[rediger]

Dersom et domenenavn brukes til eller medvirker til en straffbar handling, kan det beslaglegges etter Straffeprosessloven § 203, jf. Straffelovens bestemmelser om inndragning i §§ 70 og 71 fjerde ledd.

Et beslag innebærer at påtalemyndigheten tar kontroll over domenenavnet frem til det foreligger dom i saken. De kan da fjerne innholdet og legge ut en melding, slik de gjorde på Popcorn-time.no ("Dette domenet er beslaglagt av ØKOKRIM i medhold av straffeprosessloven....").

Domstolen må så avgjøre om domenet faktisk har blitt brukt eller medvirket til en straffbar handling, som gir grunnlag for inndragelse/sletting, eller om domenet skal tilbakeleveres.

Grunnlaget for beslagsretten er at et domenenavn er å anse som en "ting" og derfor faller inn under bestemmelsen i Straffeprosessloven, jf. Rt. 2009 s. 1011.

Valg av domenenavn[rediger]

Det å velge et domenenavn er både en praktisk og strategisk beslutning. Den praktiske siden handler om hvilket navn som best representerer virksomheten og hvilke domenenavn som er tilgjengelig. Den strategiske siden handler om hva man ønsker å oppnå med nettsiden og hvordan nå denne målsetningen.

Slik internett fungerer i dag, kommer det meste av trafikken til nettsider via søkemotorer. Søkemotorene organiserer søkeresultatene basert på en hemmelig algoritme, men gjennom praktisk erfaring har det vært mulig å "avsløre" litt om hva søkemotorene legger vekt på når de velger å plassere nettsider høyt oppe i søkeresultatet. Av den grunn har det utviklet seg kompetanse om såkalt søkemotoroptimalisering (SEO) og det er ubestridt at selve domenenavnet har stor betydning, sammen med bl.a. innholdet på nettsidene.

Når man skal velge domenenavn bør man velge et navn som representerer det som ønskes formidlet på nettsiden (innholdet), samt velge et søkemotorvennlig navn. Et søkemotorvennlig domenenavn er gjerne både kort og beskrivende (generisk). Skal man selge bruktbiler vil det være optimalt å ha ordet bruktbiler i domenenavnet, f.eks. bruktbiler.no, bruktbiloslo.no, biloslo.no eller tilsvarende. Man kan selvsagt også være kreativ og finne på et navn som ikke er direkte beskrivende, men da går man glipp av søkemotorfordelen av beskrivende navn og får en større oppgave med å bygge opp en merkevare.

Vær oppmerksom på at et beskrivende (generisk) domenenavn vanskelig kan registreres som et varemerke, da Varemerkeloven (med få unntak) ikke tillater å registrere varemerker som er beskrivende for den varen eller tjenesten som tilbys.

Bestilling av nytt domenenavn[rediger]

Når du bestiller et nytt domene gjøres dette hos en registrar, som fungerer som en domeneforhandler for Norid. Norid driver registeret for norske domenenavn. Alle domenenavn direkte under .no er registrert hos Norid. Du kan fritt velge hvilken registrar du vil kjøpe domene fra, blant de omlag 350 registrarene.

Domeneshop.no er Norges største på registrering av .no-domener med en markedsandel på hele 44,2% (januar 2017) og registrar for over 500.000 domenenavn på vegne av mer enn 100.000 kunder.

Du trenger ikke kjøpe webhotell fra samme leverandør som der du kjøper domenenavn og mange kjøper webhotell fra annen leverandør enn sin registrar, da valg av webhotell stiller en hel rekke krav til funksjonalitet og kapasitet for å fungere optimalt. En god registrar er ikke nødvendigvis god med webhotell og omvendt. Man kan også bytte registrar om man skulle være misfornøyd med tjenesten og ber da bare ny registrar om å sette i gang flyttprosess av domenenavnet.

Kjøp og salg av domenenavn[rediger]

Over 700.000 .no-domener er allerede registrert og det gjør det vanskelig å finne et passende domenenavn som er ledig. Når domenenavnet er strategisk viktig for den virksomheten som skal drives på nettsiden, kan det være et alternativ å kjøpe et allerede registrert domene, enten det er tatt i bruk eller ikke. Dette annenhåndsmarkedet for domenenavn er i stadig vekst og sentralt står gjerne noen såkalte "domenehaier", som sitter på et stort antall domenenavn, særlig generiske (beskrivende).

Det er ingen fasit på fremgangsmåten, men en god begynnelse er å lage seg en liste over domenenavn som er aktuelle. Deretter kan man bruke en Whois-tjeneste (f.eks. Norid sin Whois-database) for å finne kontaktinformasjon til eier av domenet og kontakte vedkommende pr. telefon, SMS eller e-post for å høre om det er aktuelt å selge det.

Noen ganger er ikke kontaktinformasjonen i Whois-databasen oppdatert og det kan være nødvendig å prøve flere alternativer (e-post og telefon) eller at man må drive litt "detektiv-arbeid" for å få tak i eier. Firmaregistre og telefonkataloger har ofte mer oppdatert kontaktinformasjon.

Hva eier av domenet vil ha for domenenavnet kan variere stort og det er ingen fasit på hva som er verdien av et domenenavn. Ditt bud bør derfor gjenspeile hva domenet er verdt for deg og din virksomhet og hva du tror eier vil kunne akseptere. Budet bør gis skriftlig (e-post eller SMS) og du bør identifisere deg og evt. hvem du representerer, slik at budet fremstår som seriøst og bindende.

Dersom du gir bud på flere domenenavn til forskjellige eiere samtidig, vil alle budene være bindende hver for seg, jf. Avtaleloven. Det kan derfor være fornuftig å fremsette ett og ett bud med akseptfrist eller fremsette forbehold om at budet faller bort om du først får aksept fra andre du har gitt tilbud til.

For kjøp og salg av utenlanske domener (.com, .net, .org m.fl.) til/fra utlendinger, er det anbefalt å bruke kjente tjenester som Sedo.com eller Escrow.com, slik at man unngår å bli svindlet. Merk at det bare er norske virksomheter og personer med norsk adresse i folkeregisteret som kan inneha norske domener (.no).

Regler ved kjøp og salg av domenenavn[rediger]

Kjøp og salg av domenenavn er et uregulert marked. Det er ingen autorisert megler som garanterer for at overføringen av bruksretten og betalingen vil finne sted, slik det f.eks. er for boliger. Man er likevel ikke rettsløs, for mellom næringsdrivende gjelder reglene i Kjøpsloven og når kjøper er privatperson gjelder Forbrukerkjøpsloven. I tillegg er det generelle regler om inngåelse og oppfyllelse av avtaler i Avtaleloven og Kong Christian Den Femtis Norske Lov.

Kontroll av evt. rettigheter til domenenavn[rediger]

Vær oppmerksom på at selv om noen eier et domenenavn, betyr ikke det at ingen andre har rettigheter til det. Som nevnt tidligere i denne artikkelen, bryter man ingens varemerkerettigheter så lenge domenet ikke er tatt i bruk. Brudd på slike rettigheter kan altså skje når ny eier skal ta i bruk domenenavnet.

Det kan være lurt å sjekke at ingen andre har rettigheter til domenenavnet før kjøp/salg. Dette er spesielt aktuelt i forhold til allerede registrerte foretaksnavn i Brønnøysundregisteret og registrerte varemerker. Bruk gjerne den offentlige tjenesten Navnesok.no for å sjekke dette. Også utenlandske virksomheter kan ha varemerker som gir rettigheter til norske domenenavn (ref. sakene med bl.a. Google og Jaguar/Land Rover nevnt ovenfor) og det kan derfor være lurt å sjekke den internasjonale varemerkedatabasen (Wipo.int).

For å sikre at selger faktisk eier (har bruksretten) til domenet man ønsker å kjøpe, er det å anbefale å sjekke hvem som eier domenet i Norids Whois-database. Denne databasen inneholder alle data som er registrert om domener under .no.

Avtale om overføring av domenenavn[rediger]

Kjøp og salg av domenenavn innebærer å inngå avtale om overføring av bruksretten. En slik avtale bør være skriftlig, gjerne på e-post, og inneholde informasjon om følgende:

  • At avtalen gjelder overføring av et domenenavn.
  • Hvilke(t) domenenavn, angitt som fullt navn (f.eks. mittdomene.no, mittdomene.com).
  • Kjøpesum og om den er med eller uten mva. (moms).
  • Hvordan betalingen skal skje (forhåndsbetaling, faktura, Vipps etc.).
  • Når betalingen skal skje (forfallsdato).
  • Når domenet skal overføres (og om det betinger forhåndsbetaling).

I Praksis skjer gjerne slike avtaler pr. telefon, e-post eller SMS. Blir den gjort pr. telefon, bør innholdet i avtalen bekreftes av begge parter pr. e-post. Skjer avtalen pr. e-post eller SMS, er det helt greit at avtalen består av flere e-poster/meldinger, som er naturlig når man forhandler seg frem til en løsning.

Det er selvsagt opp til partene å avtale om overføringen skal skje før eller etter betaling. Det normale i andre sammenhenger er at overføring skjer når betaling har funnet sted. En mellomløsning kan være at deler av kjøpesummen betales før overføring av domenet og at resten forfaller til betaling når overføringen er gjort.

Nærmere om overføringsprosessen[rediger]

Det er selger som kontrollerer selve overføringen, men begge parter må aktivt bidra for at overføringen skal kunne gjennomføres.

Det vanlige er at selger endrer eier via kontrollpanelet på nettsiden til registraren. Dersom begge bruker samme registrar fra før, trenger selger bare kjøpers e-postadresse for å gjennomføre overføringen. Dersom kjøper bruker en annen registrar, må selger få en autentiseringskode (AuthInfo) fra sin registrar, som kjøper må gi til sin registrar. Autentiseringskoden (AuthInfo) beskytter mot vilkårlig flytting av domener mellom registrarer. Når et domene skal bytte eier hos samme registrar skjer overføringen umiddelbart, med noen få tastetrykk. Skal domenet flyttes til annen registrar, kan hele prosessen ta opptil 5 dager.

I løpet av prosessen med overføringen må både kjøper og selger bekrefte overføringen via automatiserte e-poster de får fra registraren. I tillegg mottar kjøper en e-post med egenerklæring fra Norid, hvor han må bekrefte at han godtar betingelsene. Overføringen blir gjennomført når begge parter har bekreftet overføringen og kjøper har godtatt egenerklæringen.

Litt teknisk om domenenavn[rediger]

Alle domenenavn blir registrert på en navneserver (DNS) og rent teknisk identifiserer navneserverene domenenavn og tilhørende ip-adresse. Hele internett er organisert gjennom navneservere. Praktisk forklart kan man si at navneserveren fungerer som en telefonkatalog, som sier hvilken ip-adresse som er knyttet til hvilket domene. Ip-adressen (f.eks. 84.13.121.12) representerer webserveren (webhotellet eller registraren) og når noen skriver et domenenavn i nettleserens adressefelt, gjøres det et oppslag i navneserveren, som sender forespørselen til riktig webserver (ip-adresse).

Domenenavn med æ, ø, å og andre særnasjonale tegn, såkalt IDN (Internationalized Domain Names), er en forholdsvis ny standard som krever spesiell støtte i programvaren man kjører. De fleste nyere nettlesere støtter IDN, men mange e-postprogrammer gjør det ikke. Det anbefales derfor at man bare bruker slike domener til websider, ikke til e-post eller andre tjenester.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]