Dobbeltsuksesjon

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Dobbeltsuksesjon (også kalt dobbeltsalg) innebærer at det er en konflikt om hvem som eier rettigheten til et formuesgode og oppstår når noen overfører samme rettighet til flere personer, og rettigheten ikke lar seg utnyttes fullt ut av de som har fått overført rettigheten til seg.

Spørsmålet blir hvem som vinner rettigheten over formuesgodet/tingen.

Dobbeltsuksesjon ved løsøre[rediger]

Den vanligste dobbeltsuksesjonskonflikten ved løsøre oppstår ved dobbeltsalg, altså at samme gjenstand er solgt til ulike personer. En slik konflikt kan innebære en fullstendig kollisjon om retten til tingen eller en delvis kollisjon.

Hovedregelen er prinsippet om "først i tid, best i rett", som vil si at den som ervervet tingen først går foran den som ervervet tingen senere. Det er imidlertid noen unntak fra denne hovedregelen.

For at en kjøper av en ting skal være beskyttet mot selgerens kreditorer, er den alminnelige hovedregelen i norsk rett at kjøperen må ha fått tingen overlevert. Overleveringskravet gjelder også i forhold til andre transaksjoner over løsøre, f.eks. ved utleie. Det er imidlertid et krav om at kjøper må være i god tro på overleveringstidspunktet.

Eksempel:[rediger]

Dersom B har fått tingen han har kjøpt av A i sin besittelse, vil han være beskyttet mot andre som senere erverver samme ting fra A. Besittelsen gir altså vern både i forhold til andre A måtte selge samme ting til og eventuelle kreditorer A måtte ha. Det innebærer også at dersom A selger samme ting til S, vil ikke S kunne påberope seg noe godtroerverv når B er i besittelse av tingen. Overfor kreditorer vil B ha rettsvern mot A sine kreditorer, når A har overlatt besittelsen til B, jf. Panteloven § 3-2.

Dobbeltsuksesjon ved fast eiendom[rediger]

Ved konflikter om rettighet til en fast eiendom ved dobbelsuksesjon, er det reglene i Tinglysingsloven som gjelder.

Hovedregelen er at den som først får tinglyst en eiendom på seg, også har retten på sin side, jf. Tinglysingsloven § 20, som sier: "Når et dokument er registrert, går det rettserverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserverv som ikke er registrert samtidig eller tidligere.".

Det er imidlertid et krav om at den som har ervervet en slik rett må ha vært i god tro, jf. Tinglysingsloven § 21, som sier: "Et eldre rettserverv går uten hensyn til § 20 foran et yngre, dersom dette er stiftet ved rettshandel og erververen da hans rett ble registrert, kjente eller burde kjenne den eldre rett.".

Se også[rediger]

Kilder[rediger]

Eksterne lenker[rediger]