Djupål

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Djupål betegner det dypeste løpet i en bekk eller elv og fastsetter grensen mellom eiendommer.

Fra gammelt av har eiendomsgrenser blitt satt ut fra hvor djupålen gikk, ikke nødvendigvis midt i elven. Djupålen har vært brukt fra gammel tid, lenge før vassdragsloven. Siden 1940 er dette blitt regulert i Vassdragsloven § 2, som sier at grensen skal gå ved djupålen, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel. Annen særlig hjemmel kan f.eks. være avtale mellom grunneierene på hver side av vassdraget.

Djupålen gir en klar definisjon av hvor grensen går, men den flytter seg og er ikke så enkel å bestemme i praksis i en stri elv. I elver med store svinger og meandere har djupålen en helt annen kurvatur enn midtlinjen i elven, fordi elven graver i yttersving og legger igjen masse i innersving og på flate partier i elven.

Mange nabokonflikter har oppstått ved at flomstore elver har skiftet løp eller gravd seg ny djupål, og dermed utvidet eller forminsket noens eiendom.

Om Thalweg-prinsippet[rediger]

I geomorfologisk og i hydrologisk fagspråk blir ofte det internasjonale ordet thalweg benyttet i samme betydning.

Flere internasjonale grensedragninger følger thalweg-prinsippet i en grenseelv og i noen tilfeller også i havet et stykke utenfor elvemunningen. Ett eksempel er Alger-overenskomsten av 1975 som definerer grensen mellom Irak og Iran ved Arvandrud/Shatt al-Arab. Prinsippet gjelder også der Donau er grenseelv mellom land i Europa.

Grensen mellom Norge og Russland defineres etter thalweg-prinsippet der den i lange strekk følger Pasvikelva eller Jakobselva (Sør-Varanger). Dette ble første gang fastsatt i en avtale av 1826. Regelen ble anvendt ved en grensejustering i 1946. Gjennom innsjøene i grensevassdraget er grenselinjen trukket etter midtlinjeprinsippet.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

Eksterne lenker[rediger]