Candidatus juris

Fra Jusleksikon.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Candidatus juris, for kvinner candidata juris, (latin for juridisk kandidat; forkortet cand.jur.) er en femårig akademisk grad i rettsvitenskap i Danmark, og ble tidligere (frem til 2007) også tildelt i Norge. Nå erstattet med den 5-årige graden master i rettsvitenskap.

Det juridiske embetsstudiet som ledet til graden cand.jur. ble innført ved Danmark-Norges felles universitet Københavns Universitet i 1736, og videreført på grunnlag av den danske graden og studieordningen ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) fra 1811. Graden hadde ikke alltid noen formell tidsnormering, men ble etterhvert normert til seks års studier. I forbindelse med Bolognaprosessen ble den danske graden cand.jur. normert til fem år, mens den norske graden fikk gradsbetegnelsen master i rettsvitenskap og ble normert til fem år. Samtidig ble studieåret lengre, og omfanget av studiet er derfor omtrent det samme. Cand. jur.-graden ble delt ut siste gang i Norge våren 2007. Det har vært foreslått at mastere i rettsvitenskap skal kunne benytte cand.jur. som sidetittel for å fremme nordisk standardisering og mobilitet, siden siden tittelen cand.jur. er bedre forstått i andre nordiske land som har tilsvarende titler.

Graden kvalifiserer kandidaten til å praktisere juss, som advokatfullmektig, dommerfullmektig eller annen type jurist. Etter to år som fullmektig kan kandidaten på visse ekstra vilkår få bevilling som advokat.

Siden 1837 har studenten sverget følgende ed: «Aldri vidende at ville vige fra Ret og Retferdighet, mindre raade nogen til ufornøden Trætte eller i anden Maade med Raad eller Daad befordre nogen uretvis Sag eller Idræt.» Eden uttales ikke lenger, men er underforstått med et håndtrykk idet dekanen overrekker vitnemålet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Graden ble innført i Danmark, og etter dansk modell også tatt i bruk i Norge. Den samme gradsbetegnelsen, jur.kand. (altså juridisk kandidat), brukes også i Sverige.

En kandidat var i Romerriket en person som søkte et embede. Det juridiske studiet tjente først og fremst til å utdanne embedsmenn, derav betegnelsen.

Se også[rediger | rediger kilde]