cand.jur.

Cand.jur. er latin og betyr ‘juridisk kandidat’. Det er en forkortelse for Candidatus juris (mann) og Candidata juris (kvinne).

En kandidat var i Romerriket en person som søkte et embete. Det juridiske studiet tjente først og fremst til å utdanne embedsmenn, derav betegnelsen. Frem til 2007 var cand.jur. en akademisk grad, som nå er erstattet med graden master i rettsvitenskap.

Det juridiske embetsstudiet som ledet til graden cand.jur., ble innført ved Danmark-Norges felles universitet Københavns Universitet i 1736. Studiet ble videreført på grunnlag av den danske graden og studieordningen ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) fra 1811.

Graden hadde ikke alltid noen formell tidsnormering, men ble etter hvert normert til seks års studier. I forbindelse med Bolognaprosessen ble den danske graden cand.jur. normert til fem år, mens den norske graden fikk gradsbetegnelsen master i rettsvitenskap og ble normert til fem år. Samtidig ble studieåret lengre, og omfanget av studiet er derfor omtrent det samme.

Cand. jur.-graden ble delt ut siste gang i Norge våren 2007. Det har vært foreslått at personer med mastergrad i rettsvitenskap skal kunne benytte cand.jur. som sidetittel for å fremme nordisk standardisering og mobilitet, siden siden tittelen cand.jur. er bedre forstått i andre nordiske land som har tilsvarende titler.

Siden 1837 har studenten sverget følgende ed: «Aldri vidende at ville vige fra Ret og Retfærdighed, mindre raade nogen til ufornøden Trætte eller i anden Maade med Raad eller Daad befordre nogen uretvis Sag eller Idræt.» Eden uttales ikke lenger, men er underforstått med et håndtrykk idet dekanen overrekker vitnemålet.