Brudepris
Brudepris er pengebeløp, eiendom eller formue som betales til en brud eller brudens foreldre for retten til å ekte deres datter.
Ekteskapskontrakten kan være muntlig eller skriftlig. Koranen anbefaler skriftlighet (2:282:), men den muntlige form var lenge den mest brukte. Det eneste formkrav er at det foreligger et tilbud om ekteskap, ijab, og en aksept, qabul, i samme møte foran to vitner. Koranen anbefaler mannlige vitner. Kvinner kan brukes som vitner, men de må være to for å erstatte en mann (2:282:).
Systemet med brudepris ble beholdt fra gammel tid. Etter islamsk rett er det bruden som er rett mottaker av brudeprisen mahr, og ikke hennes far, som i pre-islamsk rett. Brudeprisen reguleres i (4:4:)
«Gi kvinnen til egen disposisjon den ekteskapsgave de har krav på. Men hvis de selv finner det for godt å overlate dere en del av den, så disponer den med god samvittighet.»
I mange muslimske samfunn praktiserer de i dag at det er brudens far som mottar brudeprisen mahr.
Hvis ekteskapet ikke fullbyrdes er det regler om brudeprisens tilbakebetaling (2:237-238).
Se også[rediger]
Literatur[rediger]
- Tove Stang Dahl, Den muslimske familie - en undersøkelse av kvinners rett i islam, Universitetsforlaget, Oslo (1992), ISBN 82-00-21715-9
