Brorpart

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

En brorpart eller et brorlodd var den delen av arven som etter gammel skandinavisk rett tilfalt en sønn ved et arveskifte. I tillegg til brødre så arvet en gjenlevende ektefelle halve boet, et hovedlodd, og døtre arvet et søsterlodd som var en halvdel av brorparten.

"Saa skal gods og skifftis effter fader oc moder.
Broder tager heel laad,oc søster tager halff laad."
Chr. IV norske lovbog Cap. VII

"Mands Person tager to Loder imod
en Qvindis Person tager een, i alle Arve."
Norske Lov 5-2-29

Etter gammel norsk, svensk, dansk og slesvigsk rett gjaldt den hovedregelen at mann tok dobbelt lut mot kvinne. Bestemmelsen fantes i norsk rett i Christian Vs Norske Lov 5-2-29. Regelen ble avskaffet i Sverige ved forordning 19. mai 1845, i Danmark ved lov av 21. mai 1845 og i Norge ved arveloven av 31. juli 1854.

I moderne språkbruk avspeiles disse reglene i at uttrykket brorpart brukes om den største del av noe.

Eksterne lenker[rediger]