Bondeparagrafen (Opphevet)

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

«Bondeparagrafen» var den vanlige betegnelsen på grunnlovens § 57. Denne paragrafen garanterte landdistriktene dobbelt så mange stortingsrepresentanter som bydistriktene, noe som gjorde at byene ble underrepresenterte på Stortinget i forhold til folketallet etterhvert som Norge i stadig større grad ble urbanisert.

«Bondeparagrafen» ble innført i 1859. Opprinnelig var noe av idéen også å garantere representasjon til bybefolkningen, men etterhvert som befolkningsutviklingen gikk i byens favør ble landdistriktene kraftig overrepresenterte på Stortinget. Bestemmelsen kom under kritikk utover på 1800-tallet, men ble opprettholdt ved valgreformen i 1919.

Det var først i 1952 at «bondeparagrafen» ble opphevet. Dette skjedde med Arbeiderpartiet og Høyres stemmer, da begge stod sterke i byene. Som en del av Ap/Høyre-kompromisset ble også St. Laguës modifiserte oppgjørsmetode med delingstall på 1,4 innført.