Beredskapslovene

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Beredskapslovene er betegnelsen på fem lover som ble foreslått av Einar Gerhardsens andre regjering og sanksjonert 15. desember 1950.

De fem beredskapslovene omfattet:

  1. Midlertidig lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold (Beredskapsloven)
  2. Lov om endring av lov om kontroll med post- og telegraf-forsendelser 24. juni 1915 (Opphevet 3. desember 1999)
  3. Lov om endringer i straffelovens kap. 8 og 9 m.v.
  4. Lov om forbod mot samkvem med personar som har tilhald på fiendeområde o.a.
  5. Lov om fiendegods (Fiendegodsloven).

Bakgrunnen for lovene var erfaringene fra andre verdenskrig og ønsket om at Stortinget på forhånd skulle regulere hvilke fullmakter regjeringen skulle ha i en ny krigssituasjon, samt at den kalde krigen var en pågående trussel, med Sovjetunionen i spissen.

Lovene kom automatisk til anvendelse i en krigssituasjon, men kunne også bli aktuelle hvis regjeringen besluttet at "krig truer" eller "rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare".

Lovene gav Kongen (i praksis regjeringen) uinnskrenket myndighet til å gi de bestemmelser, med samme status som lover, som var nødvendig for å ivareta rikets interesser. Lovene etablerte bl.a. en forræderidomstol som kunne behandle forræderisaker og idømme dødsstraff som kunne fullbyrdes straks og hvor dommene ikke kunne ankes. Regjeringen ble også gitt mulighet til å internere personer mistenkt for "å ha foretatt el. være iferd med å foreta el. å forberede forræderiforbrytelse" på ubestemt tid. Lovene inneholdt bestemmelser om pressesensur, brevsensur og telefonavlytting. Deltagelse i "ulovlig lockout, streik eller boikott som er egnet til å svekke Norges motstandsevne" kunne straffes med døden eller livsvarig fengsel.

I dag gjelder fortsatt Beredskapsloven, Lov om forbod mot samkvem med fienden og Fiendegodsloven, samt at en rekke lover har fått bestemmelser om hva som gjelder i tilfelle krig.

Eksterne lenker[rediger]