Bruttonasjonalprodukt
Bruttonasjonalproduktet (BNP) viser verdien av alt som produseres i et land i en viss periode, vanligvis et år, og omfatter verdiskapingen i all markedsrettet næringsvirksomhet, dessuten offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner. Målet for BNP per innbygger brukes ofte som et mål på velstandsnivået i et land. Begrepet økonomisk vekst brukes som oftest som vekst i BNP.
Bruttonasjonalprodukt kan måles på tre hovedmåter: i løpende priser, i faste priser, eller etter kjøpekraftpariteter. Løpende priser er målet for BNP i faktiske priser (monetær verdi). BNP i faste priser er et mål på den virkelige eller reelle verdiskapingen i et land, og brukes særlig når man skal studere utviklingen over tid. BNP etter kjøpekraftparitet (Purchasing Power Parity) er målet for hvor stor kjøpekraft den aktuelle verdiskapingen gir lokalt, altså justert for lokalt prisnivå (og i realiteten for valuta-kurs). Dette brukes for å sammenligne velstandsnivået mellom ulike land.
Norges bruttonasjonalprodukt var på 2500 milliarder kroner i 2008 og økte med 2,0 prosent fra året før, målt i faste priser. Bruttonasjonalprodukt per innbygger var på 530 000 kroner i Norge dette året. Det er bare Luxembourg som ligger høyere enn Norge i Europa når en justerer for ulikheter i prisnivå mellom landene. (Zimbabwe, et av verdens fattige land, har til sammenligning ca 1 000 kroner per innbygger i BNP per innbygger.)
Definisjon av BNP
BNP er en indikator for samlet verdiskaping i et land, og gir samtidig uttrykk for opptjent bruttoinntekt fra innenlandsk produksjon. BNP tilsvarer den engelske forkortelsen GDP (Gross Domestic Product). BNP kan defineres og bestemmes ut fra tre ulike hovedmetoder (se de tre definisjonsblokkene nedenfor): henholdsvis produksjonsmetoden (I), utgiftsmetoden (II) og inntektsmetoden (III). I første blokk kan størrelsen «korreksjon for FISIM» alternativt inngå i produktinnsats, og i driftsresultat i tredje blokk, kort sagt det landet tjener i året.
Bruttonasjonalprodukt (BNP) er definert som verdien av samlet innenlandsk produksjon av ferdige varer og tjenester, verdsatt til markedspriser, i en gitt periode som et år eller et kvartal. BNP er i en enkel Keynes-modell definert som G + C + I + X - Q, hvor
- G = verdi av offentlig konsum av varer og tjenester
- C = verdi av privat konsum av varer og tjenester
- I = verdi av bruttoinvestering i realkapital
- X = verdi av eksport av varer og tjenester til utlandet
- Q = verdi av import av varer og tjenester fra utlandet
Eventuelt eksportoverskudd finner vi i X-Q. Norge hadde i 2008 et eksportoverskudd på 465 milliarder kroner. Dette utgjorde 18 prosent av BNP. Det vil si at Norge eksporterer mer enn vi importerer (eksport av olje, gass, fisk, maskiner osv.).
Frivillig arbeid, ubetalt arbeid hjemme og svart arbeid som prostitusjon er eksempler på tall som ikke blir regnet med i BNP. Høy BNP betyr ikke nødvendigvis at landet har høyere velferd. Det viser seg likevel at land med høy BNP har høyere levestandard enn andre land, i form av høyere utdannelse, helseordninger, og høy levealder.
Beregning av BNP
Produksjonsmetoden (I)
- Produksjon (basisverdi) - Produktinnsats (kjøperverdi) + Produktskatter - Produktsubsidier - Korreksjon for FISIM
- Produksjon (produsentverdi) - Produktinnsats (kjøperverdi) + Importskatter + Merverdiavgift + Investeringsavgift + Toll - Korreksjon for FISIM
- Bruttoprodukt i alt (basisverdi) + Produktskatter - Produktsubsidier - Korreksjon for FISIM
- Bruttoprodukt i alt (produsentverdi) + Importskatter + Merverdiavgift + Investeringsavgift + Toll - Korreksjon for FISIM
Utgiftsmetoden (II)
- Konsum i alt + Bruttoinvestering i fast realkapital + Lagerendring + Eksport - Import
- Sluttanvendelse i alt - Import
- Innenlandsk sluttanvendelse i alt + Eksport - Import
Inntektsmetoden (III)
- Lønnskostnader + Driftsresultat + Kapitalslit + Produksjonsskatter - Produksjonssubsidier - Korreksjon for FISIM