Avhør

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Avhør (eller forhør) er en utspørring som foretas av politiet, militæret, retten eller sikkerhetstjenester med sikte på å frembringe informasjon.

Sivile avhør[rediger]

Politiavhør[rediger]

Politiforhør skjer ved politimyndighet av ofre, vitner og med mistenkte personer i forbindelse med en forbrytelse. Innen ransakning ved domstol foretas (politiforhør). I Norge får politifolk en viss forhørsutdanning ved Politihøyskolen.

Militærforhør[rediger]

Militærforhør utføres ved militær avdelinger og kan dreie seg om egne mannskaper som har brutt reglement eller militær lov og som avgir forklaring. Militærforhør gjennomføres også i krigssituasjoner når en avdeling har tatt krigsfanger. Forhørene utføres normalt av spesielt utdannet personell, men et første forhør kan ofte holdes med krigsfangen umiddelbart etter tilfangetagendet.

Tredjegradsforhør[rediger]

Tredjegradsforhør er forhør som skjer under fysisk eller psykisk tortur. Et eksempel på slik praksis er fra i 2009, der to nordmennene ble anklaget og dømt for drap, drapsforsøk, spionasje, væpnet ran og forsøk på å danne et kriminelt forbund i Kongo. I ettertid hevder den ene av normennene, Joshua French, at han ble torturert og forsøkt drept.

Rettigheter[rediger]

Den mistenkte eller siktede har flere rettigheter under et avhør.

Før et avhør kan begynne, må den som avhører gjøre mistenkte eller siktede kjent med hvorfor han eller hun blir avhørt. Den mistenkte har ikke plikt til å forklare seg, jf. Straffeprosessloven § 232, men må svare om han eller hun er villig til å forklare seg. Mistenkte må oppgi navn, fødselsdato, stilling og adresse, men ikke mer. Dersom en siktet person ikke avgir en sann forklaring, kan vedkommende ikke siktes for falsk forklaring. Likevel: det er streng straff for å lyve med mål om å legge skylda over på en annen person, og på denne måten anklage personen.

I saker hvor personen som skal avhøres er under 18 år, bør vergen til personen som oftest få tilbud om å få være til stede under avhøret og få uttale seg, jf. Straffeprosessloven § 232 tredje ledd. Hvis saken ikke er av bagatellmessig art, skal politiet også informere barnevernet, jf. Straffeprosessloven § 232 a.

Vitner[rediger]

Vitner er ikke pliktige til å forklare seg, men plikter å svare på om de sier seg villig eller ikke til å avgi forklaring. Likevel, dersom de er offentlige tjenestemenn eller andre som handler på vegne av staten eller kommunen, plikter de å forklare seg rundt det de vet som angår stillingen eller vervet deres hvis dette lar seg gjøre uten å bryte taushetsplikten, jf. Straffeprosessloven § 230.

Det er spesielle hensyn til vitner under 16 år. Gjentatte avhør skal, så langt det er mulig, unngås. Dessuten skal dommeren ta imot forklaringen utenfor rettsmøte, når han eller hun finner det ønskelig av hensyn til vitnet eller av andre grunner. Dommeren skal i så fall som hovedregel tilkalle en særlig skikket person til å bistå ved avhøret eller foreta avhøret under dommerens kontroll, jf. Straffeprosessloven §§ 234 og 239.

Avhørsteknikker[rediger]

Tortur[rediger]

Det er forbudt å anvende tortur i avhør i Norge. Straffeloven § 174 sier at:

"Med fengsel inntil 15 år straffes en offentlig tjenestemann som påfører en annen person skade eller alvorlig fysisk eller psykisk smerte,
a) med forsett om å oppnå opplysninger eller en tilståelse,
b) med forsett om å avstraffe, true, eller tvinge noen, eller
c) på grunn av personens religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering, nedsatte funksjonsevne eller kjønn."

Grov tortur straffes med fengsel inntil 21 år, jf. Straffeloven § 175.

Røde Kors har, med støtte i internasjonal humanitær rett, krav på å få besøke krigsfanger og sivile internerte for å forsikre om at de ikke utsettes for tortur, henrettelser eller mishandling, jf. Folkerett.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

  • Sven-Åke Christianson, "Avancerad förhörs- och intervjumetodik", 1998

Eksterne lenker[rediger]