arvegangsklasse

Arvegangsklasse er en gruppe mennesker som avstammer fra samme person. Den arvegangsklassen man tilhører, avgjør hvor i arverekkefølgen man står som arving etter avdøde.

Arveloven deler arvinger i tre arvegangsklasser, etter hvor nært slektsforholdet var mellom arvingen og arvelater.

Første arvegangsklasse er arvelaterens livsarvinger, det vil si barn og barnets eller barnas etterkommere (barnebarn, oldebarn og så videre). Dersom avdøde har livsarvinger, er det de som arver fra avdøde.

Annen arvegangsklasse er avdødes foreldre og deres livsarvinger (altså arvelaterens søsken). Disse er bare berettiget arv dersom det ikke er noen arvinger i første arvegangsklasse.

Tredje arvegangsklasse er avdødes besteforeldre og deres livsarvinger. Disse er bare berettiget arv dersom det ikke er arvinger i første og annen arvegangsklasse, eller at avdøde etterlater seg en ektefelle. Mens første og andre arvegangsklasse i prinsippet strekker seg ubegrenset nedover i generasjonene, er tredje arvegangsklasse begrenset nedad til besteforeldrenes barnebarn (arvelaterens fettere og kusiner).

Ektefeller tilhører ingen av arvegangsklassene, men har sin sentrale posisjon ved at vedkommende kan velge enten å sitte i uskiftet bo slik at arveoppgjøret utsettes, eller å kreve arv. Hvis avdøde har arvinger i første arvegangsklasse, arver ektefellen en firedel av dødsboet, men likevel minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Hvis avdødes nærmeste slektsarvinger er arvinger i annen arvegangsklasse, arver ektefellen halvparten av dødsboet, men likevel minst seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Hvis avdøde ikke etterlater seg sleksarvinger eller bare slektninger i tredje arvegangsklasse, arver ektefellen hele dødsboet.