arveavgiftsloven

Arveavgiftsloven var en norsk lov som fastsatte hva som skulle betales i arveavgift og hvordan avgiften skulle beregnes.

Arveavgift ble innført allerede i 1792 ut fra et behov for å «vedligeholde Ligevægt imellem de Kgl. Indtægter og Udgifter» (NOU 2000: 8 s. 104). Avgiften har dels vært begrunnet i behovet for skatteinntekter og dels vært begrunnet i fordelingshensyn.

Bakgrunnen for at arveavgiften ble opphevet, var dels at den krevde store resurser sammenlignet med størrelsen på de avgiftene som ble inndrevet, og dels at avgiften rammet skjevt slik at det særlig var personer som arvet bolig og fritidseiendom som ble rammet, mens de som arvet næringsvirksomhet kunne utnytte unntaksregler som begrenset skattebyrden.

Opphevelsen av arveavgiftsloven hadde virkning fra og med 1. januar 2014 og omfattet både gaver og arv etter dødsfall som skjer etter dette tidspunktet. Det betyr at det etter 1. januar 2014 ikke lenger skal betales arveavgift på arv og gaver.

For tilfeller av arv og gave før 1. januar 2014 gjelder fortsatt de gamle bestemmelsene i arveavgiftsloven.