Arveavgift

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Arveavgift var tidligere en skatt man betalte når man mottok gave eller arv.

Etter opphevelsen av Arveavgiftsloven, med virkning fra 1. januar 2014, er det ikke lenger skatt/avgift når man mottar gave eller arv.

For tilfeller av arv og gave før 1. januar 2014, gjelder fortsatt de gamle bestemmelsene i Arveavgiftsloven.

Historikk[rediger]

Arveavgift ble innført i Danmark-Norge ved forordning av 12. september 1792. Forordningen fastsatte 4 % avgift på arv til andre enn ektefelle, livsarvinger og foreldre. Også arvelaters søsken var i visse tilfelle fritatt. Bo på under 100 riksdaler (320 kroner) var fritatt for avgift.

Forordningen av 1792 ble opphevet ved lov om avgift av arv av 20. mai 1899 som igjen ble avløst av lov av 8. april 1905, som gjaldt fram til den nåværende arveavgiftsloven trådte i kraft den 1. januar 1965. Før loven av 1899 var en overveiende del av reglene ulovfestet praksis uten hjemmel i forordningen av 1792. Det ble derfor gitt nye og mer tidsmessige bestemmelser. Loven av 1905 var i stor grad en videreføring av 1899-loven.

På 1800-tallet var gaver ikke omfattet av avgiftsplikten, og arv til livsarvinger falt stort sett utenfor. Avgiftssatsene var lave. På begynnelsen av 1900-tallet ble livsarvingene trukket inn under avgiftsplikten, og arveforskudd ble gjort avgiftspliktig; noe senere ble også gaver som ikke hadde karakter av arveforskudd, avgiftspliktig. I mellomkrigstiden ble avgiftssatsene økt betydelig, og det ble en til dels betydelig forskjell mellom grupper av arvinger. I perioden fra 1940 til gjeldende lov trådte i kraft i 1965, var avgiftssatsene på sitt høyeste. Høyeste avgiftssats for barn var 35 %, for barnebarn 45 %, for testamentsarvinger 50 % og for slektsarv til fjerne slektninger 60 %. Satsene ble i det vesentlige videreført under den nye loven, men ved de senere endringer ble avgiftssatsene etter hvert lavere og forskjellen mellom gruppene redusert. I dag er det bare to grupper arvinger, og forskjellen i satsstruktur mellom gruppene er ikke stor.

Etter Stortingsvalget 2013 ble det regjeringsskifte og partiene Høyre og FrP dannet regjering. I deres første statsbudsjett (for året 2014) ble arveavgiften avskaffet og Arveavgiftsloven opphevet med virkning fra 1. januar 2014.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]