Arbeidsgiveravgift

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Arbeidsgiveravgift er en skatt som arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor er pliktige til å betale av lønnskostnader. Arbeidsgiveravgiften i Norge skal bidra til å finansiere folketrygdens utgifter til for eksempel pensjon, sykepenger, arbeidsledighetstrygd mv. Den norske arbeidsgiveravgiften er regionalt differensiert, slik at avgiftssatsen avhenger av hvor bedriften er lokalisert.

Hjemmel[rediger]

Hjemmel for å kreve inn arbeidsgiveravgift finnes i Folketrygdloven § 23-2.

Beregningsgrunnlag[rediger]

Arbeidsgiveren skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innberette. Arbeidsgiveravgiften fastsettes i prosent av det beløp som skal innberettes for vedkommende år. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, jf. Folketrygdloven 23-2.

Geografisk differensiering[rediger]

Arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret. Dette ifølge Stortingsvedtak fastsatt ved forskrift om avgifter mv. til folketrygden for 2011, § 1].

Den regionale differensieringen er et viktig og målrettet distriktspolitisk virkemiddel. Etter pålegg fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ble systemet med regionalt differensierte satser vesentlig innskrenket etter 2003. Fra 2007 gjelder imidlertid igjen generelt nedsatte avgiftssatser i mesteparten av det området som hadde nedsatte satser i 2003. Satsene er de samme som i 2003 med unntak for Tromsø og Bodø, som har fått en noe høyere generell sats.

Eksterne lenker[rediger]