Antitetisk tolkning

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Antitetisk tolkning (antitese eller motsetningsslutning) er en av flere metoder som brukes i juridisk metodelære når lover skal tolkes.

Antitetisk tolkning handler om omstendigheter som strengt tatt faller utenfor lovteksten, men hvor det ligger nær å lese noe inn i loven, slik at resultatet av tolkningen blir det motsatte av lovens vanlige resultat. Lovteksten dekker tilfelle A, tilfelle B er forskjellig fra A, altså må tilfelle B bedømmes annerledes enn A. Som du ser, fester du deg ved forskjellene og trekker en motsetningsslutning. Antitese hviler derfor på to pilarer:

  1. Resultatet blir annerledes eller motsatt av loven.
  2. Resultatet blir slik nettopp på grunn av lovteksten.

Det siste er like viktig som det første. Ingen snakker om antitese bare fordi rettsfølgen blir en annen enn lovens, den må bli forskjellig på grunn av lovteksten. Du regner med at loven sier "Hit, men ikke lenger". Hadde meningen vært at rettsfølgen skulle bli den samme for tilfelle B som for tilfelle A, ville lovteksten ha tatt med begge deler. Når den ikke gjør det, er det fordi B skal bedømmes annerledes enn A.

Forskjellen fra å ta loven på ordet er at ved antitetisk tolkning er det det negative som er poenget, det som loven ikke sier, mens det er det positive, det som loven sier, som du tar på ordet.

Løsningen behøver ikke bli det stikk motsatte av lovens, det er nok at den blir annerledes. Begge deler kalles antitetisk tolkning.

Trekker rettskildefaktorene i motsatt retning, svikter mye av grunnlaget for antitesen. Les derfor ikke ting inn i loven uten at du er sikker på antitesen.

Vis varsomhet med å tolke grunnlovstekster antitetisk. Dette fordi mange grunnlovsbestemmelser regulerer spredte enkelttilfeller (lat. Casus), de tar ikke for seg felter i sin helhet. Grunnlovstekst-stilen kalles kasuistisk.

Eksempler[rediger]

  • I Vergemålsloven § 8 står det at "Personer som ikke har fylt 18 år, er mindreårige." og i § 9 står det at "En mindreårig kan ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler..". Selvfølgelig leser du reglene slik at den som er over 18 år, er myndig, og har fri disposisjonsrett over egne midler. Det står strengt tatt ikke i loven. Det er på grunn av antitesen at du kom dit.
  • I Hevdsloven § 2 står det at "Den som har ein ting som sin eigen 20 år i samanheng, hevdar eigedomsrett.". Vi leser: Har en hatt tingen i færre enn 20 år, vinner man ikke hevd. Også det er en antitese.

Ulik benevnelse i juridisk teori[rediger]

Juridisk teori har ulike måter å beskrive antitetisk tolkning, men forskjeller i språkbruk betyr ikke at rettsteorien er uenig om realitetene. De er bare uenig om hva det er hensiktsmessig å kalle tolkningsrealitetene.

F.eks. vil ikke Andenæs kalle det antitese når en tiltalt frifinnes for en handling som er annerledes enn Straffelovens, selv om det nettopp er fordi loven gjør forskjell på gjerningen og det som Straffeloven dekker, at tiltalte frifinnes. Andenæs kaller det i stedet å avvise utvidende- og analogisk tolkning.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

Eksterne lenker[rediger]