Aktivt forsvar

Aktivt forsvar er en betegnelse som høyesterettsadvokat Alf Nordhus introduserte på slutten av 1960-tallet.

Alf Nordhus mente at man i straffesaker ikke skulle overlate all etterforskning til påtalemyndigheten. For å unngå justismord i alvorlige saker, burde også forsvarerne foreta selvstendig etterforskning, og også om nødvendig bidra med egne sakkyndige.

I samtlige av de erkjente justismord i Norge har det vist seg at uten et aktivt forsvar hadde justismordene aldri blitt oppdaget.

Kjente justismord med aktivt forsvar:

• 1970 – Per Kristian Liland (Lilandsaken).
• 1978 – Fritz Moen|Fritz Yngvar Moen (Moensaken) – Europas eneste kjente tilfelle av dobbelt justismord i drapssaker.
• 1982 – Sveinung Rødseth (Rødsethsaken).