aktivt forsvar

Aktivt forsvar er en betegnelse som høyesterettsadvokat Alf Nordhus introduserte på slutten av 1960-tallet.

Straffeprosessloven legger opp til at etterforskning og forberedelse av straffesaker foretas av politiet under styring av påtalemyndigheten.

Alf Nordhus mente at man i straffesaker ikke skulle overlate all etterforskning til påtalemyndigheten. For å unngå justismord i alvorlige saker, burde også forsvarerne foreta selvstendig etterforskning, og også om nødvendig bidra med egne sakkyndige.

Det forutsetter at forsvarer kommer inn i sakene på et tidlig stadium, noe Høyesterett i 2015 (Retstidende 2015 s 844) sørget for ved å tolke straffeprosessloven § 100 om oppnevning av forsvarer i samsvar med internasjonale menneskerettigheter. I alle saker der man risikerer en fengselsstraff på mer enn 1–2 måneder dersom man blir funnet skyldig, skal det nå normalt oppnevnes forsvarer for den siktede. Forsvarerens hovedoppgave under etterforskningen er å peke på alternative etterforskningsskritt samt å bistå den siktede i avhør og på annen måte, for å sikre at sakene blir så godt opplyst som mulig sett fra siktedes ståsted.

Bruk av privatetterforskere og private sakkyndige er imidlertid noe som normalt ikke dekkes av det offentlige i etterforskningsfasen, slik at denne delen av et aktivt forsvar er forbeholdt de som selv har råd til å dekke dette.