Advokatbevilling er en autorisasjon (tillatelse) som gir jurister mulighet til å utøve selvstendig rettshjelpvirksomhet som advokat.
Advokat er en beskyttet tittel, og det er en rekke formelle kompetansekrav som må være oppfylt før noen kan kalle seg advokat og drive rettshjelpvirksomhet.
I Norge er det domstolloven kapittel 11, og advokatforskriften som angir de sentrale bestemmelser om advokaters virksomhet. Det gjelder blant annet spørsmålet om når det er nødvendig med advokatbevilling, hvem som kan få advokatbevilling, samt de mest sentrale plikter som følger av det å utøve advokatvirksomhet.
Domstollovens utgangspunkt er at alle som utøver rettshjelpvirksomhet, må ha advokatbevilling. Rettshjelpvirksomhet definerer loven som ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp, jf. domstolloven § 218. Det gjelder imidlertid på visse vilkår enkelte unntak fra kravet om advokatbevilling, jf. § 218 annet ledd.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.