advokat

En advokat er en person som har som yrke å yte rettshjelp, og som kan opptre i retten på vegne av sine klienter. Før 1965 var tittelen sakfører. Det fins ca. 10 000 advokater i Norge, hvorav om lag 90 prosent er medlemmer av Den Norske Advokatforening.

For å kunne praktisere som advokat, må man ha bevilling av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Bevilling kan bare gis til personer over 20 år som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, har gjennomgått et advokatkurs og godtgjør ved politiattest at de har ført en hederlig vandel. Dessuten må vedkommende i minst to år ha vært virksom som autorisert advokatfullmektig, eller som dommer, dommerfullmektig, i stilling ved påtalemyndigheten der behandling av rettssaker inngår som en vesentlig del, eller som universitetslærer i rettsvitenskap. Praksis som advokatfullmektig må omfatte prosedyreerfaring fra minst tre sivile saker. Inntil to av disse kan erstattes med erfaring fra straffesaker, men da slik at to straffesaker tilsvarer én sivil sak.

For å kunne føre saker for Høyesterett må advokaten ha minst tre års praksis som advokat og ha avlagt prøve for Høyesterett, se advokatur.

En advokat må stille sikkerhet for det ansvar som han eller hun måtte pådra seg som advokat. De fleste advokater forsikrer dette ansvaret gjennom Den Norske Advokatforening. Advokatbevillingsnemnden kan tilbakekalle en advokatbevilling dersom advokaten ikke stiller sikkerhet, ikke følger regnskapsreglene eller for øvrig gjør seg skyldig i urettskaffent forhold.

I tvistemål har partene adgang til å foreta prosesshandlinger selv – dette gjelder også i Høyesterett. Partene har altså ikke plikt til å bruke advokat.

Regler om advokater er gitt i kapittel 11 i domstolloven av 13. august 1915 (senere endret en rekke ganger) samt i forskrift av 20. desember 1996 nr. 1161 (advokatforskriften).

Et utvalg fremla 19. mars 2015 et forslag til ny advokatlov som vil medføre omfattende endringer. Advokatloven ble vedtatt av Stortinget våren 2022.