Æresstraff

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Æresstraff (også kalt skamstraff) er en straff der den dømte taper ære og blir ydmyket offentlig.

Begrepet omfatter i vid forstand alle straffeformer som hovedsakelig skal vanære de dømte og påføre dem, og eventuelt familiene deres, en følelse av skam og skyld. Offentlig ydmykelse har gjerne blitt brukt ved mindre alvorlige forbrytelser eller i små, mer eller mindre rettsløse grupper og samfunn. I moderne rettstater er æresstraff i stor grad erstattet med andre straffeformer, som fengsel og annet.

Æresstraff kan være en lovlig reaksjonsform i et rettssamfunn eller en rettsløs handling eller tradisjon, for eksempel voldtekt av fiendens kvinner og barn i en krig.

Eksempler på æresstraffer[rediger]

  • Henrettelse
  • Pisking
  • Gapestokk
  • Voldtekt
  • Snauklipping
  • Kjølhaling

Historisk[rediger]

I romerretten betegnet infami «æresløshet» og «vanære». Infami kunne følge som dom i straffesaker, sivile saker og som følge av yrker med svært lav status. Personer fikk da innskrenket rett til å vitne i rettssaker og liknende.

I Christian Vs Norske Lov av 1687 spilte æresstraff en viktig rolle. Den som ble dømt til ærestap ble kalt mindremann og fikk innskrenket sin rettslige status. I Norge ble formelt æresstraffer avskaffet ved kriminalloven av 1842. De er delvis avløst av bestemmelser der de dømte mister retten til for eksempel å ha stillinger og yrker som de har vist seg uskikket til. Se mer om denne utviklingen i artikkelen om Rettighetstap.

Se også[rediger]