Prerogativ

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Prerogativ (av lat. "den som stemmer først") betyr fortrinnsrett, enekompetanse eller særrett og prerogativer har gjerne tilhørt konge, adel og statsoverhoder.

I Norge brukes prerogativ for å beskrive særlige rettigheter som tilkommer regjeringen (Kongen i statsråd), som f.eks. retten til å inngå traktater på vegne av Norge, uten forhåndsvedtak i Stortinget, jf. Grunnloven § 26.

Det har vært vanlig å betegne grunnlovsbestemte kompetanser for Kongen på bestemte områder som kongelige prerogativer. Betegnelsen er misvisende for så vidt som den kan få oss til å glemme at de aktuelle kompetansene ikke utøves av Kongen alene, men i statsråd. Viktigere er det likevel at ordets hovedbetydning ("fortrinnsrett", "enekompetanse", "særrett") inviterer til å tenke på eksklusivitet i den forstand at innflytelse fra Stortinget skal være avskåret. En slik tankegang springer ut av en tid da synet på maktfordeling lå nærmere grunnlovens opprinnelige system, og animerte mye politisk strid under 1800-tallets feider mellom Stortinget og den utøvende makt.

I et parlamentarisk system må det ideologiske utgangspunktet bli et ganske annet. Det er lenge siden det pågikk noen "kamp mot kongemakten". De eneste spørsmål som nå er viktige, gjelder parlamentets plass i et statssystem der prerogativer som utenriksstyre og militær kommandomyndighet har fått annen eller større betydning enn i grunnlovens første år.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

Eksterne lenker[rediger]